FORORD

     Vestfolds lokalhistorie er planlagt som to serier:
     I. Brunla Len med 5 bygdebøker, 3 bybøker og 1 avsluttende hovedbind.
     II. Tunsberg Len med 13 bygdebøker, 3 bybøker og avsluttende hovedbind.
     Av bygdebøkene har undertegnede i tiden 1910-20 utgit Brunla Len's fem bøker (Brunlanes, Hedrum, Tjølling, Sandeherred, Tjømø), og nu 1922 kommer Nøtterø som første bygdebok av serien Tunsberg Len. Under forberedelse er bøker for Stokke, Andebu, Borre og Sem (og for Skoger.)
     Nøtterø-boken er bygd efter samme stofplan som de foregaaende. Jordens eiendomshistorie er grundmuren, og gaard- og slegtshistorien, ført frem til ved lag 1870, har faat det største rummet. Av næringene er sjøfarten - da det her gjelder en utpræget kystbygd - ofret mest omtale, og avsnittet om ældre bygdestyre er ogsaa dennegang blit utførligere. Fagmænd har skrevet om de emner som kræver særskilt fagkyndighet, og jeg maa faa takke d'herrer professorene Jakob Schetelig, A. W. Brøgger, universitetsstipendiat Rolf Nordhagen og antikvar Anders Bugge for velvillig og utmerket hjælp.
     For at undgaa misforstaaelser baade med hensyn til stofplan og fremstillingsmaate viser det sig nødvendig stadig at understreke at de vestfoldske bygdebøker er led i serier med supplerende og avsluttende hovedbind. I hovedbindet vil landsdelens lokalhistorie bli sat i tilbørlig kontakt med almen riks- og verdenshistorie; her vil ogsaa skildringen av landsdelens kulturhistoriske utvikling bli mest mulig alsidig (i Nøtterø-boken er av den grund f. eks. det vanlige avsnit om sagn og overtro helt utelatt, da Nøtterø som kystbygder flest er noksaa ribbet for ældre tradition; likesaa er omtale av husutstyr, klæsdragt, navneskik o. lign. skyvd ut). Det maa i det hele økonomiseres sterkt med rummet i en bygdeboks almindelige del, dersom gaard- og slegtshistorie og billedstof skal gis det omfang som her i Nøtterø. Men jeg tror bygdefolket er bedst tjent med og vil sætte mest pris paa at faa saapas fyldige oplysninger om sine gaarder og slegter i ældre tider (for ikke at sprænge boken rent har jeg maattet overlate til de nulevende selv at føie til gaardenes og slegtenes nyeste historie, noget som falder forholdsvis let).
     Skrivemaaten i en bygdebok av steds- og personnavn blir altid et omtvistet emne, og det er umulig i dette stykke at gjøre alle tillags. Paa dette felt at vise hvor stor pietet overfor gamle dagers vaklende og i vore øine upraktiske skriftformer vilde føre bygdeboken ind i ortografisk kaos. Rent avlægse stavemaater er derfor bare en sjelden gang tat ind som prøve. Ellers blir navnene skrevet efter ens regel. For bygdenavnet og gaardnavn har jeg fulgt hovedmatriklen av 1886. For person- og familjenavn er valgt en mellemvei: i tiden før 1800 blir de skrevet grammatikalsk rigtig, men efter 1800 blir skrivemaaten mer lempet efter vanlig bruk, bare forenklet endel. Folk flest er jo tilbøielig til at skrive sine navn for gammeldags og tungvint, ofte med unorsk sving, og ungdommen burde her slaa ind paa en heldigere skik. Selvfølgelig staar utprægede familjenavn i en særstilling, men ogsaa mange av disse taaler og trænger en lempelig forenkling og fornorskning.
     Om kildestoffet til en slik bygdebok er tidligere (saaledes i forord til Tjømø) git utførlig besked. Rødeboken, Diplomatarium Norvegicum og Rigsregistranterne har været gode guldgruver, men ellers er hovedparten av tilfanget hentet fra centralarkivene i Kristiania. Det her tilgjængelige arkivstof fik dennegang en viktig og kjærkommen tilvekst ved et velvillig større utlaan fra Jarlsberg hovedgaards arkiv, og for denne hjælp takkes herved hr. godseier H. Wedel Jarlsberg paa det bedste. Av nyere trykte ting vedk. Nøtterø foreligger lite som kunde komme bygdeboken til nytte; mest utbytte hadde jeg av provst H. Backers artikkelrække i "Tønsberg Blad", og flere av overlærer Emil Olsen's bladopsæt og skrifter. Jeg sender begge forfattere min ærbødige tak.
     Boken blir kostet og utgit av Nøtterø kommune. I et møte i formandskapet høsten 1920 fik undertegnede leilighet til at skissere arbeidsplanen, og jeg blev da henvist til at avgjøre enkeltheter i samraad med ordføreren. Samarbeidet med hr. ordfører N. C. Agerup har været saare let; alle anmodninger om oplysninger og raad er altid møtt med elskværdig imøtekommenhet. Jeg frembærer herved min hjerteligste tak til herredsstyret og dets ordfører for vist tillid og godt samarbeide.
     En billedkomite har hjulpet til med indsamling av billedstof. Dens medlemmer var: N. C. Agerup, Markus Andersen, Nils Andersen, Kjøbmandskjær, fru Jenny Beruldsen, O. Nielsen, Tinvik, Charles Røed, Frogner. De takkes alle for god hjælp. - Antikvar Anders Bugge, fotograf A. Larsen, Tønsberg, og fotograf Alb. Johannessen, Buerstad, har fotografert for boken, og klicheene er laget av Kristiania Kemigrafiske Anstalt hvis indehaver, P. O. Melsom fra Stokke, takkes for omhyggelig og godt arbeide. - Bygdekartet er tegnet av den kjendte kartograf Ivar Refsdal.

     Kristiania i september 1922.      LORENS BERG.