Navnet
skrives (D. N. XI s. 46) 1355: i Gæinini, i Rødeboken Giæininæ. Stiftsboken s. 63 B Genenn, samme s. 69 B Genn. 1593 Geihnn, 1604 Gienn, 1605 Gien, 1668 Geen, 1723 Gien, senere Gjein. Det kommer av gein eller maaske av gina, gape i betydning kløft. Navnet er meget sjeldent og vites ikke at forekomme andre steder.
Skyld.
1661 5 pd. 18 mærker smør og 4 kalvskind, 1668 forandret til 6 pd. smør.
Eiere.
Knapt halve gaarden blev tidlig kirkegods, 1525, og laa under Vor Frue Kirke i Tunsberg, Stokke prestebol og Andebu prestebol. Parten fortsætter som kirkegods til i begyndelsen av forrige aarhundrede. Resten var i 1540-aarene bondegods og fortsætter at være bondegods til Preben v. Ahnen kjøpte parten ca. 1650. Fra ham gik den over til svigersønnen Richard v. Buchwald, og saa til Kirsten Toller. Hun solgte til Fr. W. Gabel, fra hvem parten i 1721 gik over til brukeren. Senere bondegods.
| Hvad de fødde; høiavling;
saadde. |
|
Hester |
kuer |
ungfæ |
sauer |
høilass |
saadde. |
| 1657 |
2 |
9 |
2 |
9 |
- |
- |
| 1668 |
2 |
9 |
3 |
8 |
40 |
13 tøndesaa akerjord, 5 tøndesaa brak. |
| 1723 |
2 |
13 |
- |
8 |
40 |
13 t. havre, 1/2 t. blandkorn, 1/4 t. hvete. |
| 1803 |
3 |
10 |
- |
- |
- |
10 tønder. |
| 1820 |
2 |
8 |
- |
- |
- |
8 tønder. |
| 1835 |
5 |
14 |
- |
13 |
- |
25 t. havre, 5/8 hvete, 1 rug, 1 byg, 1/16 erter, 21 t. poteter. |
| 1865 |
5 |
24 |
- |
7 |
- |
21 t. havre, 3 hvete, 2 rug, 5 byg, 1/4 erter, 7 t. poteter. |
Andre oplysninger.
1668. Skog til noget hustømmer og smaalast; endel dog opbrændt av vaadeild. Ikke mer jord at rydde; har humlehage.
- 1723. Skog til husfornødenhet og litt smaalast. Middelmaadig jord. Hus, gjerder, aker og eng i slet stand. Ussel havnegang. Liten bekkesag til gaardens behov.
- 1803. Skog til gjerdefang og brænde. Skral havn.
- 1820. Næsten ikke skog. Maatelig havn. I god drift.
Brukere.
Oluf bruker gaarden fra 1593-95. Efter ham Andor fra 1614-45, saa Halvor fra 1648-49. Han efterfølges av Hans som sitter til 1661. I 1664 bruker enken Johanne Andersdtr. hele gaarden. Saa Søren Rasmussøn, død 1705. Han var gift to ganger. Anden gang med Maren Jensdtr. Tre barn (to og et): 1. Hans, bodde paa Vike i Andebu. 2. Berte, bodde paa Hasaas i Kodal. - 3. Anne, f. 1697. Efter Søren kom Nils Torstenssøn som bruker, gift med Else Jakobsdtr. Tre barn. 1. Marte, f. 1702. 2. Anne, f. 1705. 3. Kari, f. 1709. Nils eiet part i Rød i Andebu, som han hadde kjøpt i 1609 for 160 rdl.
Halvor Vigenssøn var fra Gjerla og kjøpte i 1721 vel halve gaarden, 3 pd. smør og 4 skind, av Fr. W. Gabel, men sælger snart til Hans Vogn, som i 1726 sælger videre til Anders Olssøn. Rasmus Anderssøn (se bruk 2) fik ogsaa en part, men vi vet ikke om han kjøpte den av Anders Olssøn eller direkte av Hans Vogn.
Bruk 1.
Anders Olssøn 1726-56. Født 1685, død 1759. Gift med Maren Jensdtr., død 1747. To barn: 1. Jon, se nedenfor. 2. Else, f. 1728, gift 1756 med Kristen Nilssøn paa part B. I 1754 skjøter Anders Olssøn halve bruket til Søren Jakobssøn for 112 rdl., og i 1756 resten til svigersønnen for 110 rdl.
Part A. Søren Jakobssøn kjøpte som nævnt denne part i 1754, men solgte den allerede 2 aar efter til Anders Olssøns søn Jens for 110 rdl. Søren blev gift 1754 med Maren Jensdtr. Bettum.
Jens Anderssøn 1756-69. Født 1722, død 1769. Gift med Barbro Nilsdtr. Fire barn: 1. Abraham, se nedenfor. 2. Maren, f. 1760. 3. Katrine. 4. Kristen, se part B. Det var skifte efter Jens i 1770, men arvingene maa ha drevet bruket i fællesskap til 1780 da de sælger til bror og medarving Abraham Jenssøn for 150 rdl.
Abraham Jenssøn 1780-ca. 1800. Gift med Lene Brynildsdtr. Et barn, Jens, blev født her 1786. I 1801 makeskiftet han med Gulbrand Halvorssøn, Vestre Gallis og flyttet dit. Gulbrand hadde allerede i 1790 kjøpt bruk 2, og kom nu til at eie hovedparten i gaarden. (Se videre under bruk 2.)
Part B. Kristen Nilssøn 1756-1801. Svigersøn av forannævnte Anders Olssøn, om konen se foran. Vi kjender ingen barn.
Kristen Jensen 1801-ca. 30, kjøpte i 1801 Kristen Nilssøns part av bruket og 1/4 part i sagfossen for 400 rdl. Kristen var søn av forannævnte Jens Anderssøn. Født 1766 og gift 1797 med Ingeborg Marie Jørgensdtr. Vi kjender to barn: 1. Ingeborg Sofie, f. 1806. 2. Jens, f. 1815. I 1803 solgte Kristen størstedelen av parten til Anders Paulsen for 399 rdl. Resten beholdt han i flere aar. Men denne del av parten gik i tiden 1826-38 over til Halvor Gulbrandsen paa bruk 2. Anders Paulsens part gik over til Kristoffer Andersen, hvis kone Gunhild Olsdtr. døde barnløs i 1845. Kristoffer solgte derefter parten til Jakob Andersen, som i 1852 solgte den til Lars Hansen for 1000 spdl. Lars Hansen var nu blit eier av hele gaarden.
Bruk 2.
Rasmus Anderssøn ca. 1725-58. Født 1684, død 1765. Gift med Malene Guttormsdtr. Ramsum, f. 1692, død 1760. Rasmus og Malene var barnløse.
Hans Sørenssøn 1759-71, kjøpte bruket av Rasmus Anderssøn for 240 rdl. Gift 1. med Sibille Olsdtr., f. 1710, død 1764. 2. 1765 med Anne Hansdtr. Skjelbrei. Seks barn av første ekteskap: 1. Margrete, f. 1739. 2. Maren f. 1744, gift 1768 med Gjert Hanssøn Rise. 3. Anne, f. 1750. 4. Marta, gift 1776 med Erik Jørgenssøn Hontvet. 5. Ole, se nedenfor. 6. Søren.
Ole Hanssøn 1771-ca. 75, gav 295 rdl. for bruket. Født 1754, gift 1778 med Ingeborg Iversdtr. Gjelstad. Ole solgte snart bruket til Peder Anderssøn Gallis og flyttet væk. Peder blev heller ikke sittende længe, han solgte allerede 1779 til Ole Mortenssøn Haugan for 450 rdl.
Ole Mortenssøn 1779-90. Vistnok fra Haugan i Andebu. Han var gift med Marte Henriksdtr., f. 1728, død 1786. Hun hadde før været gift med en Jørgen. En datter, Gjertrud, f. 1769.
Gulbrand Halvorssøn 1790-1802. Født 1763, død 1802. Gift 1. med Anne Kristensdtr.; 2. med Kirsti Halvorsdtr., som efter mandens død 1808 ektet Ole Anderssøn Bergan. Tre barn (et og to): 1. Halvor, se nedenfor. - 2. Marte Marie, f. 1795. 3. Anne Marie, f. 1800. De to yngste barn flyttet med moren til Bergan. Som før nævnt hadde Gulbrand i 1801 makeskiftet med Abraham Jenssøn, og blev derigjennem hovedeier.
Halvor Gulbrandsen 1802-44. Født 1784, gift 1. 1809 med Berte Johanne Evensdtr. Rensgata, f. 1787, død 1842; 2. 1843 med Sibille Svendsdtr. Løken. De var vistnok barnløse.
Lars Hansen 1844-73, var fra Hontvet og kjøpte sammen med bror Kristen bruket med sagfoss og kvern for 4000 spd., og overtok i 1846 hele bruket alene. Da han som før nævnt kjøpte Jakob Andersens part i 1852 blev han eier av hele gaarden. Gift 1. med Martine Lovise Andersdtr., f. 1815, død 1855; 2. 1858 med Andrine Hansdtr., f. 1832, død 1876. Fem barn vokste op (to og tre): 1. Anders Matias, f. 1846. 2. Elen Andrine, f. 1854. - 3. Hans Krog, f. 1862. 4. Kristian Hansteen, f. 1864. 5. Harald Laurentius, f. 1866. Ældste søn, Anders Matias kjøpte i 1873 gaarden av faren for 7000 spd., men solgte allerede i 1875 til Ole Iversen Sommerstad for 16000 spd.