Navnet
uttales Sjærs'nes (enstavelsestone), maa paa gammelnorsk ha hat formen
Skersnes, av ordet
sker, skjær, her vistnok i betydning av
berg som stikker op i jordmark. Gaarden selv eller en part av den kaldes
ellers i Rødeboken Nes (Næs, RB. s. 59). Senere skriftformer: 1612:
Schersnes, 1627 Skiersnes, 1661 Schiersznes, 1723 Skiersnes. -
Underbruk. 1.
Hogsrød, skrives 1664 Haugsrøe kan være
Hauksrud, av mandsnavnet Hauk, eller
Haugsrud, av ordet haug
(kanske engang ryddet unna gaarden Haug som er gaat ind under
Melsom). 2.
Vergø, uttales nu Værje, skrives 1661 Wargen, 1664
Wariøen, 1699 Vargenøe, 1738 Wergøen, osv. O. Rygh gjetter paa at den
oprindelige form muligens kan være
Dvergøy, av ordet dverg, og
navnet maatte vel da sigte til at øen er liten.
Skylden paa Skjersnes var 1635 6 laupar smør
(lik 18 smørpund). 1661 opgis hovedbølet at skylde 1 pund smør, Vergø 4
mærker smør. Da Skjersnes omkr. 1680 kom ind i matriklen, sættes som skyld
6 1/2 skippund tunge for hovedbølet, 1 smørpund for underbrukene, og det
stod til 1838.
Eiere.
Lensherren Vincent Bildt skriver i en jordebok 1650: "Skjersnes haver
tilforn været en herregaard, optagen av to eller tre bondegaarder..." Og i
Tunsberg lens jordebok 1661 hetter det: "Skjersnes som i fordums tid haver
været en adelig sædegaard og tilhørt velbyrdige Peder Ivarssøn til Fritsø,
og derpaa (har) boet flere adelige personer, saasom sal. velb. Hans von
Mellen, Claus Brochenhuus, Carsten Rosenkrantz og Jesper Lonne, og siden
for ungefer 25 aar siden solgt av velb. Claus Brochenhuus og fru Emmerenze
Pedersdatter til nu avgangne Hans Huid..."
Disse oplysninger, supplert med andre kilder,
viser os at Skjersnes i sidste halvdel av 1500-tallet var adelig hovedgaard
og tilhørte Jernskjeg-familjen paa Fritsø. Men mon gaardens historie som
hovedgaard gaar længer tilbake, helt til middelalderen? Derom vet vi intet
med sikkerhet, men Vincent Bildts uttryk 1650 om at denne herregaard var
"optagen av to eller tre bondegaarder", tyder nærmest paa at det dengang
levde tradition om at Skjersnes var gjort til hovedgaard av Jernskjeggerne
(ca. 1560).
Med de "to tre bondegaarder" maa vel menes
Skjersnes, Tufte og Brunstad; de to sidstnævnte hørte nemlig 1650 med til
Skjersnes (men Tufte var rigtignok først kommet med ca. 1615). - Gaardens
senere eiendomshistorie er slik: Jernskjeg-familjen eide den til 1638;
tolderen Hans Hvid ca. 1638-60; Vincent Bildts enke ca. 1662-64; Nils
Toller og arvinger 1664-1719; derefter forskjellige byborgere til 1738, da
Skjersnes blev bonde- og selveiergods.
Endelig maa merkes at en liten part av
Skjersnes fra ældgammel tid tilhørte bygdens kirke og prestebord. Herom
meldes i et brev, utstedt 1396 av biskop Øistein paa Teige, Nøtterø (se
DN. IV. 402); likesaa i Rødeboken s. 59. Begge steder kaldes gaarden Nes
(det er mulig at Nes i middelalderen var et eget bruk som blev smeltet
sammen med Skjersnes, da den blev hovedgaard), og det fortælles at en sira
Guttorm, vistnok tidligere prest paa Stokke, hadde skjænket 1/2 markebol i
Nes til Stokke kirke og prestebord. Ved overenskomst 1386 blev prestebordet
1386 alene eier av dette halve markebol i Nes. Jordparten, i nyere tid
omskrevet til 1 hud, stod paa prestebordets jordlister indtil 1650, da
eieren av Skjersnes, Hans Hvid, løste den til sig ved makeskifte mot at
avstaa til prestebordet plassen Korsane.
Hvad de fødde; høiavling;
saadde. |
|
Hester |
kuer |
ungfæ |
sauer |
høilass |
saadde. |
1668 |
- |
- |
- |
- |
- |
20 tønder havre, 1 td. blandkorn. |
1723 |
- |
- |
- |
- |
90 |
ikke saadd paa ca. 30 aar. |
1803 |
5 |
17 |
- |
- |
- |
17 tønder havre. |
1820 |
4 |
24 |
- |
- |
- |
22 tønder. |
1835 |
6 |
28 |
- |
24 |
- |
18 t. havre, 1 hvete, 1 rug, 3 byg, 1/8 erter, 31
t. p. |
1865 |
13 |
42 |
- |
18 |
- |
20 t. havre, 2 1/4 hvete, 2 1/2 rug, 5 byg, 31
t. p. |
Andre oplysninger.
- 1723. Middelmaadig jordart. Engen tilgrodd. Skog til husbehov og
smaalast, endel ek.
- 1803. Skog og havnegang til fornødenhet.
- 1820. God havnegang. Øvre Skjersnes er i slet drift og har utilstrækkelig
skog. Nedre Skjersnes i god drift og har skog til behov og litt til salg.
Eiere og brukere.
Jernskjeg-ætten og Urup'ene
ca. 1560-1638. Den første av slegten Jernskjeg i Norge,
Ivar
Jenssøn, erhvervet Fritsø hovedgaard ved Larvik og bodde der fra 1540
til sin død 1570. Hans datter Karen Ivarsdatter egtet 1560 Henrik Erikssøn
Urup (eller Ugerup), søn av den danske adelsmand Erik Urup som var gift med
en av fru Inger til Østraats døtre, Anna Nilsdatter Gyldenløve. Denne Erik
Urup og fru Anna bodde paa Auli i Sem, da de hadde faat i forlening
Olavsklostret i Tunsberg jordegods, og Auli var klostrets
hovedgaard. Rimeligvis er Skjersnes blit ophøiet til fri hovedgaard,
tillagt en del undergods, for at skaffe de to unge Henrik Urup og fru Karen
Ivarsdatter en residens. Det maa være skedd ved lag 1560. Hvem som foretok
indkjøpet vet vi ikke - enten det nu var Ivar Jenssøn Jernskjeg eller Erik
Urup, eller kanske Henrik Urup selv, han skulde jo bo her.
Henrik Urups og fru Karens ophold paa
Skjersnes faldt sammen med Syvaarskrigens ulykkelige aar (1563-1570), og
dens herjinger naadde ogsaa Vestfold. Et svensk streifkorps fôr nedover
Vestfold hvor de bl. a. plyndret og brændte Auli i Sem, Skjersnes i Stokke
og Istre kapel i Tjølling. - Henrik Urup skal være død allerede 1567, og
fru Karen sat længe som enke efterpaa (her nøiere oplysninger av Fru Karen
(se Stubs optegnelse) og Aksel Urup (se bl. a. Hedrumboken og dansk
Adelsleksikon)). Sønnen Aksel Henrikssøn Urup, gift med fru Helge Marsvin,
bodde vel en tid paa Skjersnes. Men hans morfar Peder Ivarssøn Jernskjeg
paa Fritsø, død der 1616, omtales som eier av Skjersnes; kanske
Jernskjeggene hele tiden har eid gaarden, eller Peder Ivarssøn har kjøpt
den av søsteren og søstersønnen.
Peder Ivarssøns store jordegods gik i arv til
datteren Emerenze Pedersdatter. Hun var to ganger gift: 1. i 1603 m. Hans
van Mehlen, som døde 1609; 2. i 1611 m. Klaus Brockenhus. Begge disse
adelsmænd nævnes i jordeboken av 1661 blandt dem som skal ha bodd paa
Skjersnes. Det var vel ellers bare korte tidsrum; særlig vet vi om Klaus
Brockenhus at han 1616 arvet svigerfarens store jordegods i Larvikegnen,
saaledes ogsaa Fritsø hovedgaard, og han flyttet vel straks dit. Han
realiserte forresten efterhvert hele det norske jordegods og flyttet med
hustruen Emerenze til Danmark. Skjersnes blev solgt 1638 til Hans Hvid;
Aker i Sem som ogsaa hørte med i fru Emerenze's arv, blev solgt 1632 til
Sandeherredspresten Oluf Prytz.
I skattelister anmerkes at Klaus Brockenhus
bodde paa Skjersnes 1612 og fremover til 1618. Av undergods nævnes først og
fremst Tufte (fra ca. 1615 av) og Brunstad; dernæst tre gaarder i Skjee:
Skjelbrei, Møkkenes og Rømminga; ogsaa Aker i Sem hørte vel med, siden
Brockenhus eide ogsaa denne gaard. Paa de underlagte gaarder sat som regel
leilændinger som forrettet pligtarbeide paa hovedgaarden, men til gjengjæld
slap en hel del skatter.
Efter Klaus Brockenhus's fraflyttelse
ca. 1618 à 20, maa gaarden i 1620-aarene være forpagtet av først Karsten
Rosenkrantz, siden Jesper Lonne, begge nævnt i jordeboken av 1661 som
adelige beboere paa Skjersnes. Men ved lag 1635 træffer vi
Tunsberg-tolderen Hans Hvid her, og da som eier.
Hans Hvid ca. 1635- 54. I skattelister
opføres han som eier allerede 1635, men Klaus Brockenhus skal først ha git
ham skjøte paa gaarden 26 nov. 1638 (se skjøtebok 4 s. 216 fg. hvor flere
ældre hjemmelsbrev paa Skjersnes regnes op). Egentlig skulde Skjersnes nu
mistet sine friheter som hovedgaard, da Hans Hvid ikke var adelsmand, men
han opnaadde at beholde gaarden skattefri "for hans bestillings skyld,
efterdi hans besværlighed og reisen i mellem toldstederne var stor",
skriver Vincent Bildt 1650. I sine sidste leveaar bodde han dog mest
"straks hos toldstedet". - Bøndene maatte ofte bøte fordi de forsømte at
møte frem naar Hans Hvid forlangte friskyss som tolder. Men 1642 fik han
selv en klækkelig mulkt (300 daler eller halv bu'slod) for "løs leiermaal"
skjønt han var gift mand. - Av jordegods eide han 1640:
Skjersnes 6
laupar smør
Tufte 1
skippund tunge
Brunstad 2
laupar smør
Søndre Hvalberg
1 skippund malt
Mellem Hvalberg
2 laupar smør
Hertil kom senere (ca. 1650) Sjuestok og
parter i utenbygdsgaarder, saaledes i Skalberg og Skravestad i Sandeherred,
Fritsø i Sem, m. fl.; i hans sidste jordlister opføres ogsaa særskilt
Hogsrød og Vergø, saa kanske det er Hans Hvid som har erhvervet disse to
under Skjersnes.
I tiden 1654-61 opføres hans barn som eier av
jordegodset. En datter blev gift med tolder Jakob Jørgenssøn som nu optrær
for arvingene.
Fru Else Friis ca. 1661-64, enke efter
lensherre Vincent Bildt (død 1658). Hun kjøpte Skjersnes av Hans Hvids
arvinger 1661 eller 62, og det heter at hun bodde her, skjønt hun ogsaa
eide Melsom. Ved skjøte av 29 mars 1664 solgte hun baade Skjersnes og
Melsom som frie hovedgaarder med undergods til Nils Toller.
Nils Toller og arvinger 1664-1719.
Nils Nilssøn Toller var søn av Nils Toller den ældre, en indflyttet borger
i Kristiania som hadde samlet en stor formue. Sønnen Nils Toller d. yngre
var 1664 ammunitions- og materialforvalter, senere en tid vicelagmand i
Tunsberg, blev ogsaa assessor i overretten. Han var gift med Kirsten
Andersdatter, datter av den bekjendte rike borgermester i Tunsberg Anders
Madssøn. Nils Toller fik kongen til 28 juni 1667 at konfirmere skjøtet paa
Skjersnes og Melsom og sikret sig derved at gaardene fremdeles kom til at
gaa skattefri, skjønt han ikke benyttet nogen av dem til residens (han
bodde dels i Kristiania, dels i Tunsberg), og skjønt han heller ikke var
adelsmand. Men Nils Toller og fru Kirsten tilhørte pengearistokratiet som
kongen nødig vilde støte.
Av Nils Tollers skjøte 1664 vil vi citere
litt: "Schiersnes fri herresæde og ældgammel hovedgaard, liggende i Stokke
sogn og Tunsberg len, aarlig i sig selv av arildstid skyldendes
halfsiufuende schippund tunge med bøxel og herlighed, Haugsrøed ødegaard 1
bismerpund smør, med Wariøen, begge under gaarden brugendes, tilligemed
Tufftegaard samt under liggende saug og qvern, skyldendes aarligen 1
schippund tunge med bøxel og herlighed ... som vi selv af salig Hans Huidz
arfuinger os tilforhandlet haver, og nu for 1800 rigsdaler in specie solt
er...". - Herav ser vi at Brunstad nu er faldt væk.
Nils Toller døde tidlig (ca. 1675), men enken
fru Kirsten levde til 1701 og beholdt en hel del av familiens store
jordegods. Baade Melsom og Skjersnes skilte hun sig dog med allerede i
1680-aarene - Melsom solgtes til skipper Peder Wulf, og Skjersnes overdrog
hun til svigersønnen sin oberst, senere general,
Hans Ernst
Tritschler. Tritschler samlet efterhaanden et stort jordegods, og ikke
faa Stokke-gaarder kom paa hans jordliste. Han bodde dog aldrig i bygden,
noget hans pligter som høi militær ogsaa hindret, og myndighetene vilde
derfor ikke finde sig i at Skjersnes fremdeles skulde gjælde for fri adelig
sædegaard, men førte den ind i matriklen, skjønt Tritschler vedblev at
reklamere med det gamle skiltet og vistnok ogsaa opnaadde flere
lettelser. - Tritschler døde 1718, og det meste av hans jordegods gik ved
auktionsskjøte 1719 over til svigersønnen Gabel - deriblandt Skjersnes og
følgende bygdegaarder: Tufte, Brunstad, Sjuestok, Vestre Var, Lunden, 1/2
Nordre Raastad, 1/3 av av Storevar; parter i Gjein, Hontvet, Bettum,
Balsborge, Tutenborge, Oserød, Aamot, Nordre Holt, Nordre Kverne, osv.
Hvorledes var saa Skjersnes's skjæbne i tiden
1664 til 1719? Skiltet i eiernes jordebøker var som sagt gromt nok - "fri
adelig sædegaard" - men virkeligheten saa litt anderledes ut. Gaarden blev
i høi grad vanskjøtet, stod nok oftest rent øde, sank ned i
usseldom. Stokkepresten skriver 1691: Paa Skjersnes holdes ingen
tjenestefolk til at drive avlingen, men gaarden blir høiet av Tritschlers
landbønder, og gaarden til en hattemaker Baltser Hemming, men han blev
knapt et aar efterpaa "formedelst sine visse aarsager bortført til Agershus
og der arresteret". - Enkelte aar i dette lange tidsrum maa det vel ha
været litt mer skik paa tingene med bedre tilsyn og drift, men da bygdens
gaarder blev besigtet 1723, heter det om Skjersnes at i lange tider var
intet saadd paa gaarden; det hadde ikke bodd folk der paa 30 aar; englandet
var tilgrodd med skog; høiet var ført væk. - Den herskapelige bebyggelse
Skjersnes tidligere maa ha hat, var sikkert fuldstændig ruinert.
Fredrik Vilhelm Gabel 1719-23,
etatsraad, svigersøn av Tritschler, maatte om faa aar la Skjersnes og sit
andre jordegods gaa under hammeren.
Henrik Madssøn Holst 1723-30, borger i
Drammen, bodde der. Tufte fulgte nu ikke længer med. Driften gik sikkert i
gammel daarlig gjænge.
Bartolomeus Deichmann 1730-31, biskop
i Kristiania, fik skjøte av Holst 11. oktober 1730 paa Skjersnes for 940
riksdaler. Bispen hadde vist tilgode av Holst, og handelen var neppe
frivillig, for Holst kom med protest ved tinglæsningen av skjøtet, og det
blev proces. Deichmann døde før det faldt dom; den gik ut paa at Holst
skulde betale 600 rdl. til bispens dødsbo, saa kunde handelen gaa
om. Summen som med tillæg vokste til 707 rdl., blev høsten 1732 indbetalt i
boet av de to nedenfor nævnte som maa ha faat overdrat Holst's rettigheter
til gaarden.
Ingebret Robsam og
Nils
Kristenssøn fik skjøte fra Deichmann bo 13. oktober 1732, og samtidig
fik de utlevert ældre hjemmelsdokumenter paa Skjersnes (det ældste var
Brockenhus's pergamentskjøte til Hans Hvid 1638). Vi faar ikke vite om
nogen av de to fremlinger flyttet til Skjersnes; paa slutten staar Nils
Kristenssøn som eneeier.
Arne Olssøn 1738-61, første selveiende
bonde paa Skjersnes rimeligvis siden Martin Luthers dager. Han er utvilsomt
indflytter til bygden, men vi faar ikke vite hvorfra han kom; skal være
født ca. 1700, døde paa Skjersnes 1761. Hustruen hette Anne Dortea
Kristoffersdatter Wenschinch eller Widenskenk, var født ca. 1703, overlevde
manden til 1782. De hadde et barn, sønnen Ola, som skal være født 1741 (det
sies i en militærrulle: paa Skjersnes, men ha er ikke opført i
kirkeboken). I en ligning 1743 anføres Arne uten formue, men det kan ikke
være rigtig. 1745 solgte han Rakaas i Slagen. 1746 brandt uthusene paa
Skjersnes. I 1750-aarene maa han ha begyndt skibsbyggeri paa Skjersnes, for
han sælger 1758 brigskib
Ingeborg Sofia til Johannes Berg for 1400
rdl., og det aaret han døde hadde han et snovskib paa stabelen som enken
solgte 1762 for 3000 rdl. til Abraham Bøckmann i Larvik. Ved skiftet efter
Arne takseres Skjersnes for 1600 rdl. - Om sønnen Ola Arnessøn, se
nedenfor.
Haakon Kristenssøn 1763-82 hele
gaarden, senere halve; egtet enken Anne Dortea. Han var fra Tutenborge,
født ved lag 1730 og søstersøn av lensmand Tolleiv Haakonssøn Anholt. Da
skiftet blev sluttet efter Arne Olssøn 1766, var odelssønnen Ola 25 aar og
kunde straks tat ved halve gaarden, men han hadde vel ikke lyst, eller han
blev oversnakket; for han overdrog sin part av gaarden til stedfaren for
1000 rdl. og blev gaaende hjemme som ungkar til moren døde 1782. Ved
mindelig overenskomst deltes da gaard og løsøre i "to like
parter". Delingen av jordveien fik officiel bekræftelse ved en
delingsforretning fjorten aar senere, i 1796. Men stedfaren maa ha været
vel lur og stedsønnen vel troskyldig, for de to partene var langtfra
like. Nu giftet imidlertid den snart 60-aarige Ola sig, og hustruen og
hendes skyldfolk har vel strammet ham op, for han anla proces for at faa
delingen omgjort. Saken gik like til høiesteret hvis dom faldt 21
des. 1801. Ola tapte - delingen skulde staa ved magt; den var nok formelt
uangripelig. Han søkte Rentekammeret om ny skyldsætning av partene, ny
fordeling av skylden, saa hver av eierne ialfald kom til at skatte av sin
virkelige andel av gaarden. Det blev indvilget, og skriveren J. Chr. Berg,
lensmand Stangeby og fire lagrettesmænd møtte frem 7. juni 1804 til
skyldsætning. Haakon protesterte og hadde skaffet sig sakfører til hjælp,
men forgjæves, forretningen blev holdt. Av gaardens 6 1/2 skippund
tungeskyld tildeltes Haakons part 4 1/4 skippund, Ola's part bare 2 1/4
skippund; til Haakons bruk laa desuten Hogsrød som fik 18 smørmærker, til
Ola's laa Vergø som sattes i 6 smørmærker. Altsaa hadde Haakon faat, ikke
halvdelen, men omtrent to tredjedele av gaarden. - Vi vil nu følge de to
brukene.
Bruk 1 (øvre).
Haakon Kristenssøn 1782-1807, fortsatte nu
med dette bruket og giftet sig paany 1789. Anden hustru hette Kari
Eriksdatter. Haakon omtales som "bemidlet bonde". Engang hadde han
engageret en prokurator i Tønsberg til at kassere ind en fordring paa 870
rdl.; de blev nok usams, og prokuratoren hevnet sig ved at melde ham til
Rentekammeret for at ha undlatt at betale stempelavgift, men de sendte bare
anklagen til Haakon og bad ham passe sig for at benytte slike
hjælpere. Haakon døde 1807, og skiftet 1812 viser han var en velholden
mand, men da det nu var i værste pengekrisen, redusertes nok værdiene. Av
to barn med Kari levde op sønnen Hans Kristian, se nedenfor.
Enken Kari blev sittende med jordveien,
giftet sig 1811, men døde allerede aaret efter, 48 aar. Hendes anden mand
hette Kristen Olssøn Bjerke, vistnok fra Faaberg hvor ialdfald hans brødre
bodde. Efter hustruens død blev han værende her og eide 1/4 i
jordveien. Han omkom ved drukning 1819.
Hans Kristian Haakonsen 1812-18. Født
1793, døde allerede 1818. Gift 1814 m. Lena Maria Johannesdatter som tjente
paa gaarden. De hadde datteren Henrikka Kristiane, f. 1818.
I 1820-aarene omtales som beboere paa bruket
skipper Ola Jensen Holtekjær fra Tjømø, Baltser Rustad og dennes svigersøn
skipper Lorens Thue. Bruket blev delt 1826.
Bruk 1 a. Ellev Torsen Sjuestok
1826-49, bodde paa Sjuestok, se der.
Anders Ellevsen, 1849-86, søn av
forrige, fik skjøte 1849 for 3200 spd.; overtok ogsaa farens bruk paa
Sjuestok. Han var født 1815, døde 1886. Gift m. Petrine Olsdatter, født paa
Fen 1814. Barn: 1. Ola Ellevsen, f. 1839, overtok 86
Skjersnes-bruket. 2. Elen Andrea, f. 41, egtet 65 skipper Otto Kristensen i
Melsomvik. 3. Ellev, f. 43, døde 8 aar gl. 4. Andreas Ellevsen, f. 48,
overtok 84 farens jordvei paa Sjuestok. 5. Hans Edvart Ellevsen, f. 56, død
i Kristiania 1918, gift 83 i Vardø med Ida Schulz, datter av kommandant
Schulz paa Vardøhus.
Bruk 1 b. Matias Andersen Hvaal fra
1826 av, om ham se Østre Hvaal. Ved skiftet efter ham 1846 utlægges
Skjersnes-bruket til datteren, se nedenfor.
Kristian Henriksen 1846-85, svigersøn
av forrige. Hans var født 1810 paa Skaugen under Gryte og søn av Henrik
Kristoffersen og Gunhild Enersdatter. Kristian Henriksen blev skipper,
bygde i 50-aarene en brig paa verven hos Olsen, Skjersnes. Gift to ganger:
1. 1835 m. Kristiane Dortea Bull, Bogen, f. 1811, død 1840; de bodde paa
Tangen. Gift 2. 1845 m. Andrine Martine Matiasdatter Hvaal, f. 1818, døde
1857 i London (paa reise fra badested i Tyskland til sin mand). - Kristian
Henriksen hadde ni barn, hvorav tre med første, seks med sidste: 1. Helvig,
f. 1838, døde 67, ugift. 2. Helene (Lena), g. m. skipper Henrik Haraldsen
Stranda, Nøtterø. 3. Gjert Bull Henriksen, f. 1840, overtok
Skjersnes-bruket 1885; egtet 66 Maren Andrea Olsen Skjersnes (se bruk 2). -
4. Johanne (Hanna) Bolette, f. 46, g. m. skipper Bernhard Gundersen fra
Grimestad. 5. Kristiane Dortea, tvilling med forrige, ugift. 6. Emanuel
Henriksen, f. 48, gift fra Fredriksstad. 7. Konstanse Marianne, f. 50,
g. m. Jakob Melsom, junior, Vaarnes. 8. Bernhardine, f. 53, ugift. 9. Hans
Vogn Henriksen, f. 56, gift første g. fra Finland, anden g. fra Island.
Bruk 2 (nedre).
Ola Arnessøn 1782-1814. Født 1741,
døde 1814. Gift 1797 m. Tonette Rasmusdatter, født i Troldalen i Andebu
1775. Hun hadde arvet smaaparter i Storedal og Troldalen i Andebu. - Ola og
Tonette hadde seks barn, herav vokste fire op: 1. Anne Maria Olsdatter,
f. 1798, egtet 1821 skipper Halvor Ingebretsen fra Stangeby, Nøtterø,
f. 1792; bodde paa Kleppan. 2. Karen Anne, f. 1801, egtet 1824 skipper Nils
Gokstad i Sandeherred, bodde paa Hønnerød (som enke egtet hun 1838 skipper
Hans Abelstad). 3. Elen Kirstine, f. 1806, egtet 1822 Lars Andreassen
Solberg. 4. Rasmus Olsen, senere bruker her, se nedenfor.
Anders Hansen 1815-30, egtet enken
Tonette Rasmusdatter. Han var fra Nøtterø. De hadde jordveien indtil
ovennævnte Rasmus kunde ta ved. Tonette levde til 1848, da 73. Med Anders
hadde hun to barn: 1. Ola Andersen, f. 1815, egtet 39 enken Ingeborg Maria
Solli, bodde der. 2. Karen Dortea, f. 1817, egtet 37 Haakon Davidsen Alby.
Anders Hansen flyttet til Østre Kleppan.
Rasmus Olsen 1830-78. Født 1808, døde
1878. Gift 1. i 1830 m. Anne Susanne Hansdatter fra Døvle, f. 1814, døde
1836; gift 2. i 1836 m. Hella Regina Abrahamsdatter, født paa Vaggestad i
Sandeherred 1811, døde 1856. Rasmus Olsen drev skibsrederi ved siden av
jordbruket. I skifter takseres jordveien 1836 for 1600 spd., 1878 for 36000
kr. - Rasmus hadde to barn med første hustru, syv med sidste, hvorav fem
vokste op: 1. Ola R. Olsen, f. 1831, kaldte sig Døvle, blev sakfører, kom
til Kristiania. 2. Hans R. Olsen, f. 1834, bodde paa Døvle, se der. -
3. Arnt R. Olsen, f. 1837, sindsyk fra 14 aars alderen. - 4. Maren Andrea,
f. 1839, egtet 66 skipper Gjert Bull Henriksen (se bruk 1). 5. Abraham
R. Olsen, f. 1841, overtok 1878 hjemgaarden. 6. Henrikka Regina, f. 1845,
egtet 68 Kristen Bull Melsom, bodde i Eikelund, senere Tønsberg. 7. Rikard
R. Olsen, f. 1850, bodde i Melsomvik.