Navnet.
I grenda her (vi kan kalde den Var-grenda) træffer vi følgende navn: Var,
Lillevar, Bærevar, Storevar og Vaarnes; hertil kan føies Vaktberg hvis
oprindelige form viser sig at være Var-berg. Alle gaardene ligger langs den
vesle elven her, og navnene maa ha sammenheng med elvens gamle navn som
ellers ikke nu længer er i bruk. - Professor O. Rygh skriver: "Det slaar
ikke feil at man i begge gaardnavne (Var og Vaarnes) har elvens navn. Til
at bestemme navnets ældre form har man kun veiledning i: i Ware (fra aar
1414, se DN. II s. 473) og: paa Var (aar 1523, DN. XI. 263). Man kan til
sammenligning anføre elvenavnet Var-aaen i Fett og i Tryssil, Vaardal i
Bjelland, Varhaug paa Jæren samt bygdenavnet Vardal."
Hertil føier A. Kjær: "Gaardnavnet
Var
kan dog neppe likefrem være et oprindelig elvenavn, som O. Rygh synes at ha
ment; ti navnet
Vaarnes, der vist indeholder et elvenavn,
forutsætter vel en ældre form Vorunes, sammensat med genitiv av et svakt
bøiet elvenavn
Vara, medens den ældste form av gaardnavnet Var: i
Ware, er et sterkt bøiet ord. Dette ord kan være dativ av et ellers
i oldnorsk ukjendt ord
varr m. eller
var n., hvorav et
elvenavn Vara kan være avledet."
I vore bygdemaal findes et ord
var som
betyr slim, tyk væske, og de sprogkyndige mener at ordet godt kan være
gammelt. Ordet betyr egentlig væske, vand, men som gaardnavn skulde det
helst bety: fugtig sted (en betydning som forresten passer mindre bra paa
gaarden her). Av gaardnavnet Var skulde saa elvenavnet Vara være opstaat,
herav igjen gaardnavnet Vorunes (Vaarnes).
Deling.
Grannegaarder med fælles navn maa antas oprindelig at ha været ett bruk, en
gaard. Her skulde da Storevar, Bærevar, Vestre Var og Lillevar ha hørt
sammen. Isaafald har det været en meget betydelig eiendom, for sammenlagt
var skylden paa disse gaardene over 25 smørpund, d. v. si, de utgjorde over
fire fuldgaarder. Men delingen var ulik: Storevar var alene dobbelt
fuldgaard, Bærevar og Var alm. fuldgaarder, Lillevar bare kvartgaard
(ødegaard).
1. Storevar.
Kaldes 1414: i austaste Ware, 1456 War,
likesaa 1593 og fremover, men 1668 Wahr store. Skylden var 1456 4 laupar
smør (lik 12 pund); sattes 1668 ned til 10 smørpund, og det stod til 1838.
Eiere.
Markvard Buk paa Brunla gaard (Brunlanes) kjøpte 1414 et halvt markebol i
austaste Ware av Peter Steinulvsson og hustru Gunna Helgesdotter
(DN. II. 473). Om Markvard Buk dengang eide mer end denne vesle parten i
gaarden, vet vi ikke, men svigersønnen hans Hartvig Krummedike eide 1456
hele Storevar, for han opfører i jordeboken sin 4 laupar smør i
Var. Rimeligvis har nu Storevar holdt sig som adelsgods i lange tider;
først gaat over til Hartvig Krummedikes søn Henrik, saa til dennes
svigersøn Eske Bille, død ca. 1550; maa saa være kommet til Jernskjeggene
paa Fritsø, for svigersøn til Peder Ivarssøn Jernskjeg, Klaus Brockenhus,
staar endnu som eier av gaarden 1649. Straks efter er Storevar blit solgt
til den kjendte borgermester i Tunsberg Anders Madssøn, opføres som eier
1661. Han døde 1670, men arvingene beholdt gaarden fremover, og den staar
1699 delt paa tre av dem. Fra disse arvinger gik gaarden i 1700-tallet
efterhvert over til bondegods: to tredjeparter ca. 1720, resten 1759.
Hvad de fødde; høiavling;
saadde. |
|
Hester |
kuer |
ungfæ |
sauer |
høilass |
saadde. |
1657 |
5 |
14 |
6 |
12 |
- |
- |
1668 |
4 |
12 |
6 |
12 |
70 |
18 tøndesaa akerjord, 6 tøndesaa brak. |
1723 |
4 |
18 |
- |
12 |
66 |
18 tdr. havre, 3/4 td. blandkorn, 1/4 td. hvete. |
1803 |
3 |
16 |
- |
- |
- |
16 tønder. |
1820 |
3 |
13 |
- |
- |
- |
13 tønder. |
18351 |
4 |
13 |
- |
17 |
- |
12 1/2 t. havre, 1/2 hv., 3/8 rug, 1 5/8 byg, 12
t. p. |
1865 |
4 |
20 |
- |
8 |
- |
14 7/8 t. havre, 2 1/2 hvete, 1 3/4 rug, 1 1/8 byg, 1/4
erter, 32 1/2 t. pot. |
1Heri medregnet utsæd og besætning paa Ravnø. - Den halve del av
denne ø brukes av Østre Kleppan til havn.
Andre oplysninger.
1668. Granskog til litt smaalast. Intet rydningsland. Paalagt at plante
humlehage. Sag sammen med Vaarnes og egen kvern.
- 1723. Skog til hustømmer og gjerder. Temmelig god jord. Hus, gjerder,
aker og eng alt i godt hold. God fæhavn. Kvern og priviligeret sag.
- 1803. Ikke skog nok til brænde og gjerdefang. Har havnegang og
kvernebruk.
- 1820. God havnegang. Ingen skog. God jord.
Brukere.
Kanske Peter Steinulvsson, omtalt ovenfor,
bodde her 1414. En Aasvald blir nævnt ca. 1530. - Kristoffer hetter
brukeren i 1590-aarene, men 1604 er Storevar futegaard; Søren Rød hette
futen, nævnes her til ca. 1615. - Maurits ca. 1615-55, hadde ialdfald paa
slutten en medbruker Anders, saa vi maa regne gaarden som todelt fra
1640-aarene.
1657 træffer vi to nye brukere: Kristoffer
Anderssøn, 38 aar, og Kristoffer Kristofferssøn, 30 aar. Fra en av disse
Kristoffer'er stammer en gaardslegt som baade holder sig længe paa gaarden
og sender grener ut i bygden. Hvem av dem det er, kan vi ikke sikkert slaa
fast; rimeligvis Kristoffer Anderssøn.
Nævnte
Kristoffer Storevar, død før
1691, var gift m. Mari Madsdatter som overlevde ham og sat med halve
gaarden til ca. 1700. Deres barn (de regnes op 1705 i et skjøte
vedk. Løkje): 1. Hans Kristofferssøn, bodde paa Storevar. 2. Anders, paa
Brunstad. 3. Nils, paa Fen. 4. Knut, i Rensgata. 5. Marte, g. m. Ivar
Franssøn Stavnum.
Hans Kristofferssøn ca. 1690-1730, søn
av forrige, født omkr. 1656, døde 1735. Sat hele tiden som bygselmand og
hadde bare halve gaarden (resten hadde først moren, senere Hans's ældste
søn Kristoffer). Gift to ganger: 1. ca. 1680 m. Al Jonsdatter fra Øvre
Løkje, død før 1705; 2. m. Gunhild Persdatter, uvisst hvorfra, levde til
1746, blev 77 aar. - Vi har skifte efter Hans, og kan se at han var
gjældfri mand, skjønt han levde i et tidsrum med mange uaar og langvarig
ufred. - Barn, fire og fem: 1. Kristoffer Hanssøn, se nedenfor. 2. Ola
Hanssøn, kom til Tori. 3. Kristen Hanssøn, se Tangen paa Veier. 4. Kari,
egtet 1720 Hans Asgautssøn Fekja. - 5. Hans Hanssøn, paa Tori, likesom
broren Ola. 6. Abraham Hanssøn, se Bærevar. 7. Per Hanssøn, blev boende paa
Storevar, se nedenfor. 8. Anne, egtet 1721 Herman Tangen. 9. Helvig, levde
ugift.
To av sønnene, Kristoffer og Per, blev
selveiere paa hjemgaarden.
Første halvpart.
Per Hanssøn 1731-66. Født ca. 1707,
døde 1766. Kjøpte 1731 for 300 rdl. tredjeparten i Storevar av sine
skyldfolk i Rensgata som hadde eid parten en halv snes aar; kjøpte 1758 til
1/6 for 250 rdl. (Madssøns arvinger solgte da restparten av Storevar). Eide
nu halve gaarden. Per giftet sig 1748 med Johanne Maria Bruun, datter av
infanterikaptein Johan Seier Bruun (om ham se Søndre Raastad); hun døde
1758, 40 aar. Ved skifte efter hustruen blev nettoformuen 572 rdl., men
taksten paa jorden var lav. - Fire barn: 1. Gunhild, f. 1749, døde 22 aar
gl. 2. Hans Perssøn, se nedenfor. 3. Anne Maria, f. 1755, egtet 75 David
P. Bull i Melsomvik. 4. Johannes, død som spædbarn (kostet moren livet).
Hans Perssøn 1773-1821, f. 1752, døde
1821. Eide længe halve gaarden, men solgte fra, saa han tilslut bare hadde
litt igjen. Det ser ut til at han hadde vondt for at holde sig oppe. - Gift
1775 m. Aase Maria Andersdatter Stavnum, døde 1820. Otte barn blev voksne:
1. Johanne Maria, f. 1777, egtet 96 Hans Knutssøn Fen. 2. Helvig, f. 79,
egtet 1802 Henrik Mikkelsen Mellem-Hvaal. 3. Per Hansen, se
nedenfor. 4. Andrea, f. 83, død paa Storevar 1860; egtet 1816 Lars Nilsen,
bodde flere steder, bl. a. Husum. 5. Anders, f. 85, levde ugift som
arbeidskar, døde paa Storevar 1851. 6. Anne Maria, f. 91, egtet 1826 Tomas
Vestre Hvaal. 7. Gunhild, f. 93, egtet 1818 Abraham Mikkelsen
Storevar. 8. Hans Kristian Hansen, f. 97, overtok litt jord efter faren,
men solgte fra det meste; døde paa Storevar 1855; gift ca. 1822 m. Anne
Andersdatter, uvist hvorfra, døde 1827, 33 aar (av tre barn omtales: Helene
Matea, f. 1823, egtet 58 smed Jørgen Olsen, født i Tingvoll; bodde paa
Storevar.)
Per Hansen kjøpte 1809 av faren en
større part, men drev med at bete op og sælge fra, saa i 1830-aarene har
han ingenting igjen og levde i armod; han var født 1781, levde vist til
1862. Gift 1812 m. Johanne Maria Bull, datter av David Bull i Melsomvik, og
først gift m. David Faye Schøyen i Bogen; hun døde 1855. De hadde fire
barn: 1. David Faye Persen, f. 1814, omtales ikke mer. 2. Aase Maria,
f. 1816. 3. Hans Persen, f. 1819, blev skipper, bodde paa Storevar en tid;
gift 55 m. Anne Matea Simonsdatter Bruun fra Strandlia. 4. Jakob Persen,
f. 1823, egtet 54 Andrea Andersdatter Praten (de var en tid paa
Kamperhaug).
Anden halvpart.
Kristoffer Hanssøn ca. 1705-51, blev
69 aar. Eide fra 1722 av 1/3 i Storevar som han kjøpte av stiftsamtmand
Mathias Tonsbergs enke. Den vesle restparten i bruket maatte han betale
landskyld av til nogen Madse-arvinger i Tønsberg. Kristoffer var gift med
Sissel Amundsdatter fra Haughem i Sandeherred; døde 1752, 73 aar. De hadde
ingen barn, og ved skiftet efter dem gik deres betydelige formue (1180
rdl.) til delings mellem søsken paa begge sider. Jordveien blev solgt ved
auktion.
Henrik Mikkelssøn 1752-71, gift med
brordatter av forrige. Kjøpte Storevar for 400 rdl.; kjøpte 1758 til for
250 rdl., eide da hele bruket sit. Henrik kom fra Vennerød hvor han en tid
hadde eid jordvei (æt, se Vennerød). Gift 1744 m. Mari Abrahamsdatter, født
paa Bærevar ca. 1723 og datter av Abraham Hanssøn fra Storevar. - Henrik
Mikkelssøn faldt fra allerede 1771, bare 48 aar. I sine sidste leveaar
hadde han sat sig noksaa meget ut: kjøpt halve Vaarnes, likesaa Gaasø;
desuten kjøpt skute og hadde hertil laant 1475 rdl. av Adler Paulsen paa
Melsom, selvfølgelig mot pant i jordegodset. Skiftet efter Henrik er tapt,
men pantehaverne tok nok foreløbig jordegodset, og vistnok løste arvingene
det ind senere, men de hadde vondt for at klare sig. - Av Henriks barn
vokste syv op: 1. Abraham Mikkelssøn, f. 1747, bodde i Melsomvik, men døde
tidlig; gift 75 m. Marte Maria Pedersdatter Bull, da enke efter Andreas
Hørby. 2. Mikkel Henrikssøn, f. 1751, se Mellem-Hvaal. 3. Kristine Maria,
f. 1754, egtet 70 skipper Vilhelm Olssøn Goen, Tjømø. 4. Lars Henrikssøn,
se nedenfor. 5. Tonette, f. 1760, egtet 84 Jens Anderssøn (paa Sand og
Hvaal). 6. Anne Margreta, f. 1767, egtet Lars Knutssøn, se
Mellem-Hvaal. 7. Søren Henrikssøn, var 1787 i Holland, blir tidlig væk.
Enken, Marie, giftet sig igjen med Haaval
Halvorssøn fra Fen i Sandeherred, og de løste til en del av jorden, men det
blev bare armod. Mari døde 1787, og Haaval sat siden som inderst paa Husum.
Lars Henrikssøn 1779-98, hadde en tid
bruket sammen med stedfaren, siden alene. Lars var født 1756 og egtet 77
Anne Maria Larsdatter Solberg. Det blev efterhvert smaat for dem, og 1798
solgte de jordveien her til en fremling (se nedenfor); bodde saa nogen aar
som husmandsfolk paa Stavnum; prøvde igjen at faa jord her paa Storevar,
men maatte atter gi op. Efterpaa flyttet de vel omkring, men Lars døde som
enkemand paa Storevar 1831. De hadde en tolv, femten barn (engang
trilligner); om dem er det faa oplysninger. Vi nævner: 1. Karen Maria,
f. 1779, egtet 99 Hans Kristoffersen fra Hasle i Sandeherred, se
Fekja. 2. Lars Larsen, f. 1795, blev seilmaker, døde 1867 i Melsomvik.
Mer om Storevar i 1800-tallet.
Som vi har set, var gaarden som regel bare
to-delt i 1700-aarene, men eftersom det lakket utover, mistet de to
gaard-ætter sit tak i gaarden; baade Pers-ætten og Henrik-ætten stykket op
brukene, maatte sælge til fremmede, og Storevar hadde samme skjæbne som saa
mange andre stolte selveiergaarder; den blev klipt op i rimser og
beter. Saa kunde det komme en bruker i blandt som limte ihop igjen et
større bruk ved siden av smaapartene.
Denne vidtløftige opdeling vil vi ikke følge
i enkeltheter, men bare skitsere gangen og nævne endel brukerfamilier.
Lars Henrikssøn (se ovenfor) solgte 1798 sin
halvpart av Storevar til en fremling, Knut Salvessøn fra Sannikedal. Knut
døde her 1806, 46 aar gl. (søn Eilert, se Haaø). Han hadde da allerede
skilt sig fra jordveien som han delvis solgte ut betevis. Mesteparten gik
dog tilbake til Lars Henrikssøn som benyttet sig av sønnen Lars's
odelsret. Lars Henrikssøn maatte straks slippe taket igjen, solgte nu til
en bygdemand, Mikkel Brøholt.
Mikkel Persen 1806-29, da han døde, 69
aar. De sidste aarene hadde han ikke jord. Gift m. Live Olsdatter. Fire
barn: 1. Anne M f. 1795, egtet 1819 Simon Simonsen Bruun, bodde i Strandlia
(u. Fen). 2. Abraham, se nedenfor. 3. Ola, f. 1800. 4. Karen Maria,
f. 1802, egtet 1823
Hans Andersen fra Aasen i Slagen.
Abraham Mikkelsen, f. 1797, fik 1813
halvten i farens jordvei, men solgte og solgte, og da han døde 1859 hadde
han i mange aar været stuesitter. Gift 1818 m. Gunhild Hansdatter, f. 1793,
døde 1869, datter av Hans Persen Storevar. Ni barn; vi nævner: 1. Andrea
Matea, f. 1819, egtet 49 Andreas Matias Nilsen, bodde i
Melsomvik. 2. Helene Matea, f. 1821, egtet 46 Søren Kristian Eriksen, se
Melsomvik. 3. Hans Matias, f. 23, egtet 53 Nikoline Nilsdatter i Melsomvik,
se der. 4-7. Abraham, Martin Edvart, Peter Kristian, Marte Lovise.
Hans Andorsen fik det meste av jorden
efter Mikkel og søn. Han var søn efter Andor Rusletvet og f. 1768, døde
1847. Gift 1796 m. Anne Maria Olsdatter Hvataaker, overlevde manden. De
bodde længe paa Haukerød i Sandeherred før de kom hit. - Barn: 1. Ola
Hansen, se nedenfor. 2. Anders Hansen, bodde paa Bø i S. herred. 3. Johan
Hansen, paa Belgu. 4. Lars Hansen, se Husum. 5. Susanna, g. m. Ola
Mattissøn Brøholt. 6. Johanne Maria, g. m. Abraham Persen
Haughem. 7. Petrine g. m. Hans Hansen Laane i Sem. - Restparten av Hans
Andorsens jordvei kom til Karl von Ahn, se nedenfor.
Ola Hansen 1833-41, søn av forrige,
kjøpte jord her 1833 av Andreas Jonsen. Han døde 1841, 45 aar. Gift 1839
m. Anne Dortes Hansdatter fra Rørkoll, f. 1814. De hadde to døtre:
1. Helene Maria, f. 39, egtet 62 Didrik Kristensen Var. 2. Olava Andrine,
f. 41, egtet 67 Anders Eriksen Ask.
Hans Kristensen egtet 1844 enken efter
Ola, Anne Doreta. Han var født 1824 paa Var. Blev boende her paa Storevar
hvor han fik det største bruket (ca. 125 maal indmark). Hustruen døde
1856. Andet gifte var Petrine Amalia, datter av Karl von Ahn paa
Storevar. - Hans solgte 1862 fra parter til Didrik Var og Matias Gulliksen;
resten avhændet han 1891 til Ingvald Olsen Skorge.
Karl Martin von Ahn. (gift 1835
m. Inger Johanne Helene Nygaard fra Fossnes) kjøpte 1846 jord av Hans
Andorsen; solgte 1866 til Johan Andreassen Fekja og Hans Larsen Eikelund;
gik 77 over til Nils Nilsen, og 92 fra hans enke til Syvert Vergedal. - Men
1863 hadde Karl von Ahn solgt fra en part til Kristian Albretsen som
1861 var blit gift m. Martine Hansdatter fra Tori. Skipper Kristian Teodor
Albretsen var født paa Storevar 1834 og søn av Albret Kristiansen Dahl og
Anne Dortea Larsdatter fra Mellem-Hvaal (de hadde hus og eid jord her);
denne Albret hørte til Dahl-ætten, omtalt under Eikelund og Melsomvik.
Tidligere er fortalt at smed Jørgen Olsen
(g. m. en datter efter Hans Kristian Hansen) fik et lite bruk.
Lars Henriksen hetter en av brukerne
her i 60-aarene. Navnet tyder paa at han hører til den gamle Henrik-ætten
paa Storevar. Det gjør han ogsaa, men hans egen gren av slegten var
blit knyttet til Mellem-Hvaal hvor Lars var født 1802 som søn av Henrik
Mikkelsen og Helvig Hansdatter, begge ættet fra Storevar. Nævnte Henrik
hadde ved den begyndende opdeling av Storevar ved lag 1800 sikret sig en
større part til underbruk under Hvaal, og da Henrik døde tidlig, og enken
giftet sig et par ganger til, blev parten delt. Helvigs tredje mand Ditman
Andreassen fortsatte med at ha noget av jorden under Hvaal, mens hendes søn
av første egteskab, Lars Henriksen, tok skjøte paa en del og bodde her paa
Storevar. Gift 1831 m. Berte Andersdatter fra Gokstad i Sandeherred.
Under Vestre Hvaal laa ogsaa en part av
Storevar, kjøpt 1843 av skipper Knut Larsen (jordparten var da ruinert av
jordskredet). Solgt ved auktion 1884 til Hans Matias Andersen.
Vestre Hvaal blev 1810 kjøpt av Isak
Nilsen som kom hit fra Krika paa Veier, men var født paa Gjelstad i
Skjee; gift m. Gunhild Olsdatter. Hustruen døde 1828, Isak 1835, 82 og 86
aar. Sønnen Ola og datteren Kari var døde, igjen levde Kirsti Isaksdatter,
gift a) m. Jesper Haugan, b) m. Per Haugan. En søn av hendes første gifte,
Kristoffer Jespersen, fik 1829 parten efter Isak. Han hadde 1828
egtet Gunhild Kristensdatter Var.
Ravnø laa under Storevar, blev solgt
fra ved lag 1800. Kristoffer Schøyen i Bogen kjøpte 1802 halvten for 200
riksdaler. Parten kom 1804 ved auktionsskjøte til Ola Borgersen Fen. Fra
omkr. 1820 eide Amund Larsen og Rasmus Andersen hver halvten av
Ravnø. Amunds part gik 1879 over til svigersønnen Nils Andreassen
(g. m. Susanna Maria Amundsdatter). Den andre parten skjøtes 1887 efter
Rasmus's død til Gjert Johannessen og Rikart Johannessen.
Jordskred paa Storevar 1841.
Sogneprest Schelven skriver i kirkeboken:
"Den 28 september 1841 indtraf en frygtelig
naturbegivenhed paa gaarden Store Wahr i Stokke sogn omtrent kl. 4
eftermiddag ved indstyrtning af et stykke land. Jordstykket tilhørte fire
opsiddere. Hele den instyrtede strækning - 50-60 maal jord - forvandledes
til et morads eller en grav, paa flere steder optil 60 fod dyp. Paa det
indstyrtede stykke befandtes 2 boliger med udhuse, som blev opslugte, saa
at kun taget kunde sees, men Gud ske lov intet menneske omkom. Den hele
skade er takseret til 1030 speciedaler. En i nærheden løbende aa vokste til
en frygtelig høide og bortskyllede et kvernebrug. Indstyrtningen bemerkedes
først derved, at vandet begyndte at springe op af jorden, og formodentlig
er det indstyrtede stykke underskaaret av vandet og har været et hængedynd,
som er sunken, indtil det naaede fast bund. Flere huse, som staar i
nærheden af graven, true med fald, og beboerne have udflyttet derfra. De
fire opsiddere, som mistede deres eiendom, indgave underdanigst ansøgning
om erstatning af Statskasse, eller at der maatte indgives naadigst forslag
derom til Stortinget, som træder sammen i februar 1842."
Ved takst og ny skyldsætning fik brukerne
avslag i skylden: a) Paa Ditman Hvaal's part blev 2 ort 8 skilling (halve
skylden) slaat av; b) paa parten som Knut Vestre Hvaal kjøpte, trak de av
to tredjeparter, 2 ort; c) i Vestre Hvaal, to parter, tilhørende Kristoffer
Jespersen, minket de skylden med ca. 2 ort.
2. Bærevar.
Navnet.
Sidste led viser at gaarden er en utskilt part av den oprindelige
Var-gaard, hvortil ogsaa Storevar, Vestre Var og Lillevar maa ha hørt. Om
første led i særnavnet Bærevar sier O. Rygh at det ligger nærmest her at
tænke paa kvindenavnet
Bera, likesaa i navnet Bærefjell. Nogen helt
sikker forklaring kan ikke gis. Bærevar kan ogsaa komme av ordet
berg (Berga-Var); gaardens hus ligger nu netop ved et berg. Eller
navnet kan komme av det gamle mandsnavn
Berg, eller av ordet
bera som navn paa hunbjørn. Vi har ikke til veiledning skriftformer
fra middelaldren, men navnet skrives 1593 Biergvaar, 1604 Berreuar, 1622
Bergeuahr, 1668 Berrewahr.
Skyld.
Bærevar var fuldgaard med 6 smørpund i skyld.
Eiere.
Vi har ingen oplysninger fra middelaldren, men det peker nærmest mot at den
er gammelt bondegods (den var ialfald hverken kirke- eller krongods). Ved
første halvdel av 1600-tallet er Bærevar bondegods, men brukerne eier den
ikke selv. Jon Berø i Skaatø ved Arendal eier gaarden 1649 og 1661, men han
maa ha faat den ved kjøp eller som pant, ikke ved arv. Jon avhændet Bærevar
til Stokkepresten Hans Kristofferssøn. Da han døde 1675, blev gaarden kjøpt
av Hartvig Nilssøn Oksenløve som var Griffenfelt's bestyrer av
grevskapet. Han døde straks, men broren Ludvig Nilssøn arvet Bærevar, og
hans enke Elsebet som giftet sig med Helge Haugan, eide længe
Bærevar uten at bo der. Saa blev nok gaarden for gjæld tat av familien
Coldevei i Tønsberg; 1722 sælger saa Isak Coldevei's enke, Rise
Ivarsdatter, Bærevar til en bygdemand for 144 daler (i kjøpet medfulgte
halve Lunden). Siden som regel selveiergods.
Hvad de fødde; høiavling;
saadde. |
|
Hester |
kuer |
ungfæ |
sauer |
høilass |
saadde. |
1657 |
2 |
12 |
3 |
9 |
- |
- |
1668 |
2 |
10 |
4 |
8 |
50 |
9 tøndesaa akerjord, 3 tøndesaa brak. |
1723 |
2 |
13 |
0 |
8 |
42 |
13 tdr. havre, 1/2 td. blandkorn, 1/4 td. hvete. |
1803 |
3 |
10 |
- |
- |
- |
10 tønder. |
1820 |
2 |
8 |
- |
- |
- |
8 tønder. |
1835 |
2 |
11 |
- |
10 |
- |
11 t. havre, 3/8 rug, 1 1/2 byg, 9 t. poteter. |
1865 |
2 |
17 |
- |
8 |
- |
10 t. havre, 1 hv., 1 1/2 rug, 1 byg, 10 t. pot. |
Andre oplysninger.
1668. Skog til ved og gjerder. Ikke mer jord tjenlig til rydning. Mangler
humlehage. En bækkekvern med malning til husbehov.
- 1723. Skog litt til gjerder, men maa kjøpe til brænde. Temmelig god
jord. Hus og gjerder i slet stand. Middelmaadig aker og eng. Liten
fæhavn. Sag og kvern ikke længer i bruk.
- 1803. Ikke nok skog til gjerdefang og brænde. Har havnegang.
- 1820. Slet havnegang. Ingen skog. God jord.
Brukere.
Simon Bærevar er lagrettemand 1592
(Segl: S. T.); han nævnes ogsaa som bruker omkr. 1605; maatte rimeligvis
bygsle gaarden av fremmede. -
Hans ca. 1610-24; var leilænding;
Søren Ollumstad eide 16 smørmærker i gaarden. -
Mads Hanssøn
1625-75, rimeligvis søn av forrige, var leilænding under Jon Berø, siden
under Stokkepresten. Mads var 1674 72 aar og hadde hjemme sønnen Per
Madssøn, 22 aar, nævnes ikke siden her.
Som før fortalt skiftet gaarden eier ved lag
1675. De nye eiermænd satte
to brukere paa gaarden. Først nævnes
ca. 1680 Truls og Knut; om dem faar vi ingen oplysninger. I 1690-aarene er
de ombyttet med Tron Olssøn og Hans Ivarssøn, og om dem kan fortælles
litt.
Tron Olssøn ga fra sig parten som 1715, var da gammel og
skrøpelig og sat i armod. Med første hustru hadde han har tre døtre
(Judite, Anne, Mari); anden hustru, Ingeborg Nilsdatter var fra
Mellem-Hvaal, døde 1715, og med hende hadde Tron syv barn som maatte flytte
væk og blev spredd (Nils, Ola, Per, Hans, Eli, Mari, Margreta). -
Hans
Ivarssøn, samtidig med Tron, men levde længer, forbi 1723, beholdt
bygsel paa halve gaarden.
Abraham Hanssøn 1722-26, første
selveier her vistnok paa lang tid; kjøpte 1722 Bærevar og halve Lunden av
Isak Coldevei's enke for 144 rdl. Han var søn av Hans Kristofferssøn paa
Storevar, og han egtet 1724 Kari Sørensdatter fra Sand. - Abraham var
korporal ved oberst Frølich's kompani. Da han overtok Bærevar, saa det
armodslig ut med hus og gjerder og jordvei. Abraham bygde straks nyt
framhus (med stue, kammers, kjøkken og rum til et overværelse;
spontak). Han faldt fra allerede 1726, knapt 30 aar. Ved skiftet takseres
Bærevar for 173 rdl.; halve Lunden for 27. Arvesummen blev 200 rdl. - To
døtre: 1. Mari Abrahamsdatter, f. 1725, egtet 1744 Henrik Mikkelssøn
Vennerød (de kjøpte halve Storevar, se der). 2. Kristine, f. 1726, egtet
1744 Torstein Nilssøn Rød i Andebu.
Simon Jakobssøn 1727-47, egtet enken
Kari. Han var søn av Jakob Olssøn Østre Kleppan og Mari Sigfridsdatter (fra
Mosserød; stod som sersjant i Frølich's avdeling, i de sidste aarene
kaptein des armes). Simon eide længe bare hustruens halve arvepart i
gaarden, men løste 1744 til sig resten av stedbarna for 160 rdl. Hustruen
Kari døde 1733, 28 aar. Efterpaa egtet Simon 1736 Johanne Maria Bruun,
datter av kaptein Johan Bruun, se Søndre Raastad. - Simon døde 1747, 43
aar. Hans to barn med Kari (Mari og Antonius) døde i barnealdren. Med
sidste hustru fire barn: 1. Kaspar Simonssøn, siden bruker
her. 2. Kristian, døde ugift 1767, 25 aar. 3. Ingeborg Maria, f. 1744,
egtet 67 enkemand Lars Jenssøn, se nedenfor. 4. Simon Simonssøn Bruun,
f. 1747, egtet 76 Anne Andersdatter Stavnum (bodde flere steder,
bl. a. Gata og Storevar-eie hvor Simon døde 1836, 90 aar; om sønnen Simon
Simonssøn, se Strandlia u. M.-Fen).
Enken Johanne Maria Bruun giftet sig med Per
Hanssøn Storevar og flyttet dit. Sin halvpart av gaarden solgte de til
Lars Jenssøn som var her nogen aar (han blir omtalt under Melsomvik,
Lillevar og Solberg).
Kaspar Simonssøn Bruun 1762-1809. Født
paa Bærevar 1738, døde 1829, over 90. Gift 1771 m. Olea Katrine Holk,
datter av Gjert Holk i Tønsberg og født 1750, døde 1811. Sammen med søsken
hadde Kaspar arvet halve gaarden, og resten løste han 1762 til sig av Lars
Jenssøn for omkr. 190 rdl. Men Kaspar pantsætter jordveien stadig til
økende summer, og et par aar før hustruen døde gik gaarden fra ham, men han
blev sikret føderaad (fik jordstykket Hagan paa livstid). - Av syv barn
døde de fleste smaa, og 1801 levde igjen bare to: Gjert Holk Kasperssøn,
døde ugift 1804, 28 aar. 2. Johanne Maria, f. 1773, egtet 1806 svenskfødte
Johannes Brynilsen, flyttet vist ut av bygden.
Peter Nikolai Bull paa Sand i
Sandeherred eide Bærevar fra 1809 til sin død 1831, men bodde ikke her, saa
han maa ha drevet gaarden med leiefolk. Efter Bull's død gik Bærevar 1841
ved auktionsskjøte over til Kornelius Jonsen Lund som aaret efter skjøter
gaarden til sønnen.
Nils Korneliussen, 1842-90. Født 1812
paa Lund i Skjee; døde 1898; gift 1834 i Andebu m. Karen Anne
Kristensdatter Halum, f. 1807, døde 1889. Av seks barn vokste fire op:
1. Anne Maria, f. 1835, egtet a) 1857 Karl Kristian Hansen Raastad; b) 1865
Olaves Hansen Lillevar. 2. Karl Kristian Nilsen, f. 1839, g. m. Helvig
Olsdatter Bjørndal; bodde først paa Bjørndal, senere paa Bærevar. 3. Karen
Johanne, f. 1842, egtet 1865 Jørgen Hansen Bergan i
Sandeherred. 4. Nikoline Andrine, f. 1849, egtet Jakob Hansen Sørby.
Øde-Bærevar eller Lunden.
har nok oprindelig hørt sammen med Bærevar, men findes omtalt som eget bruk
allerede omkring 1620. Jordveien skattet som ødegaard og hadde 1 1/2 pund
smør i skyld. Brukerne i 1600-aarene var ikke selveiere. 1661 er det to
eiere: Stokkepresten og borgermester Anders Madssøn i
Tunsberg. Stokkeprestens halvpart kom i 1670-aarene til familien Oksenløve
som jo ogsaa eide hovedbølet Bærevar, og de beholdt parten til
ca. 1720. Borgermesterens halvdel gik i arv til datteren Kirsten Toller,
kom efter 1700 til Tønsberg-folk, blev 1722 solgt til ham som kjøpte
Bærevar.
Brukere.
Kjell i 1650-aarene. - Hans Jenssøn fra
ca. 1660 og utover, hørte til Solberg-ætten, ser det ut for, men vi kan
ikke følge hans ættegren.
Henrik Perssøn 1721-27, hørte til
Solberg-ætten, kom fra Østre Hvaal hvor han hadde hat jordvei. Kjøpte halve
Lunden for 40 daler. Døde 1727. Gift m. Lisbet Olsdatter. To sønner
omtales: 1. Per Henrikssøn, f. ca. 1703, egtet 34 Mari Arvesdatter; bodde
først i Lunden, saa paa Rove, blir væk. 2. Hans Henrikssøn, egtet 1734 Mari
Andersdatter Laagerød; var spillemand og hadde sammen med Lars Var
bevilling til at spille i gjestebud; flytter snart væk fra Lunden,
forsvinder. Dermed gaar den ældgamle Solbergæt ut av bygdens ættesaga.
Halve Lunden eides siden 1722 av brukeren paa
Bærevar og dreves vist av ham. Ovennævnte Henriks part solgte enken 1728
til sogneprest Bagge som snart efter avstaar parten til Nils Hanssøn
Lillevar, og hans arvinger sælger den 1749 til Jesper Sjuestok, og han
skjøter den siden til
Søren Kristenssøn 1758-70, gav 121
rdl. for halve jordveien. Søren hadde bodd i Baasen paa Veier, siden paa
Ask. Døde 1776, 77 aar. Gift med Randi Olsdatter, døde 1788, 76 aar. Ett
barn, sønnen Kristen.
Kristen Sørenssøn 1770-87, kjøpte
først farens part, løste saa 1780 til sig resten av Kaspar Bærevar for 231
rdl., og eide nu hele Lunden. Han var født 1744, døde 1787; gift a) 1770
m. Anne Olsdatter fra Nordre Føien, Nøtterø, f. 1745, døde 1782; b) gift 83
m. Dorte Persdatter Fekja, f. 1760 (som enke egtet hun Anders Jørgenssøn
Lastegaarden i Skjee og flyttet dit). - Med første hustru to døtre, Jakobea
og Anne Maria, som begge døde ugifte i 20 aars alder. Med sidste hustru
sønnen Per Kristenssøn, f. 1786, fulgte med moren til Lastegaarden.
Johannes Anderssøn 1796-1802, kjøpte
Lunden for 500 rdl. av Mikkel Henrikssøn Hvaal som hadde eid jordveien
siden 1789. Johanne var søn efter Anders Anderssøn Vestre Hvaal. Han døde
allerede 1802, bare 33 aar. Gift 1794 m. Mari Andersdatter Olsrød,
f. 1768. Fire barn: 1. Anders, døde 15 aar gl. 2. Anne, f. 1796, egtet 1821
Kristoffer Mikkelsen Bristrup i Melsomvik (hun bodde 1865 som enke paa
Solberg-eie). 3. Dorte, døde ugift 1833. 4. Abraham, senere bruker her.
Halvor Larsen 1808-44, egtet enken
Mari. Det var en fremling, kom hit fra Moss, men skal være født i
Trygstad. Døde 1845, 60 aar. Hustruen Mari var død 1843.
Abraham Johannessen 1844-70, Mari's
søn med første mand, overtok nu Lunden. Var født 1801, levde ugift, døde
1870. Eneste arving var da søsteren Anne (omtalt ovenfor), og hun solgte
1872 for 650 spd. jordveien til
Nils Nilsen som 1882 skjøter den til
svigersønnen Johannes Jespersen.
Merk. En mindre part av Lunden (omkring 1/4)
var blit skilt fra og slaat sammen med Bærevar.
Hvad de fødde; høiavling;
saadde. |
|
Hester |
kuer |
ungfæ |
sauer |
høilass |
saadde. |
1657 |
1 |
3 |
1 |
2 |
- |
- |
1668 |
- |
4 |
2 |
4 |
16 |
3 1/2 tøndesaa akerjord. |
1723 |
- |
4 |
- |
4 |
10 |
4 tønder havre. |
1803 |
1 |
3 |
- |
- |
- |
4 tønder. |
1820 |
- |
2 |
- |
- |
- |
2 tønder. |
1835 |
1 |
2 |
- |
3 |
- |
3 t. havre, 1/8 hvete, 1/2 byg, 3 t. poteter. |
1865 |
- |
- |
- |
- |
- |
3/8 t. havre, 1/8 t. byg, 1 1/2 t. poteter. |
Andre oplysninger.
1668. Skog til brænde og gjerdefang. Intet rydningsland. Har humlehage.
- 1723. Slet ingen skog. Sandig og skarp jord. Gamle hus; bra gjerder; god
aker og eng; ingen havnegang.
- 1803. Skog til gjerdefang, ikke nok til brænde. Slet havnegang.
- 1820. Ingen skog. Slet havnegang. God jord.
3. Vestre Var.
Fuldgaard paa 6 smørpund. Om plassen
Domsbru, se senere.
Eiere.
Ingen oplysninger fra middelaldren, men i 1640-aarene var Vestre Var
adelsgods og tilhører Preben von Ahnen paa Fossnes; gik senere over til
svigersønnen Buchwald som i 1680-aarene solgte gaarden til Anders Madssøns
datter Kirsten Toller som døde 1701. Arvingene avhændet gaarden til
Stokkepresten Bagge, og han skjøter 1722 til brukerne Per og Ola som
merkelig nok allerede aaret efter sælger gaarden til Jarlsberggreven. Ved
auktion 1750 blev endelig gaarden brukernes eiendom.
Hvad de fødde; høiavling;
saadde. |
|
Hester |
kuer |
ungfæ |
sauer |
høilass |
saadde. |
1657 |
2 |
9 |
4 |
10 |
- |
- |
1668 |
2 |
9 |
4 |
9 |
48 |
13 tøndesaa akerjord, 4 tøndesaa brak. |
1723 |
3 |
13 |
0 |
8 |
40 |
15 tdr. havre, 1/2 td. blandkorn, 1/8 td. hvete. |
1803 |
2 |
12 |
- |
- |
- |
12 tønder. |
1820 |
2 |
8 |
- |
- |
- |
8 tønder. |
1835 |
4 |
13 |
- |
15 |
- |
11 t. havre, 1/4 t. hvete, 1 byg, 12 1/2 t. p. |
1865 |
4 |
22 |
- |
8 |
- |
14 1/4 t. havre, 7/8 hvete, 2 rug, 2 1/8 byg, 1/48
erter, 20 7/8 t. p. |
Andre oplysninger.
1668. Skog bare til brænde og gjerdefang. Intet rydningslad. Paalagt at
plante humlehage.
- 1723. Ikke nok skog til brænde og gjerder. Temmelig god jordart. Hus og
gjerder i middelmaadig, aker og eng i slet stand. Ringe fæhavn.
- 1803. Ikke nok skog til gjerdefang og brænde. Har havnegang. Til gaarden
er sag og kvern.
- 1820. Slet havnegang. Ingen skog. God jord. Har halvten i et vandfald med
Vestre Hvaal.
Brukere.
I 1590-aarene er Even bruker. Omkring 1605
Paal. Saa en Hans ca. 1610-22; en Ola 1623-33 (Siri Olsdatter, død paa Var
1732, 108 aar, kan være hans datter); en ny Hans 1634-ca. 40; enken Kari
omkr. 1645; Per nævnes 1649 og 57.
Enke Ingeborg Trulsdatter ca. 1660-75, sitter
med bygsel paa hele gaarden, har hos sig 1664 sønnen Lars Ingebrigtsen, 24
aar (siden træffer vi en søn til, Ola). Naar enken Ingeborg har bygsel, maa
hun ha faat den efter sin mand, og sønnens farsanavn viser hun har været
gift med en Ingebret som imidlertid ikke omtales som bruker her. Kanske han
har levd ganske kort tid her; eller Ingeborg kan som enke ha egtet Per som
skatter for gaarden i 1650-aarene. Det sidste er mest sandsynlig, for
hendes første mand synes at ha bodd paa Nøtterø.
|
Ola Ingebretssøn ca. 1675-1703. Efter
ham har vi skifte. Han døde 1703, var gift m. Eli Haakonsdatter; hadde syv
barn som sammen med moren fik 11 daler at dele. Barna var: 1. Jørgen
Olssøn, bodde paa Bergan, Nøtterø. 2. Ingebret, bodde i Skaugen,
Nøtterø. 3. Knut, se nedenfor. 4. Helvig, g. m. Kristoffer Kjemp ved
Eidsvold jernverk. 5-7. Ingeborg, Mari, Live (20 aar).
Knut (Olssøn) opføres som bruker av
halve gaarden 1711 og fremover, men blir væk, kanske i krigen.
Ola Anderssøn ca. 1720-40, uvisst
hvorfra, skal være født 1692 og egter 1718 Berte Kristensdatter. De hadde
to sønner, Per og Guttorm. Sidstnævnte kom til Ask, men Per og faren kjøpte
1746 Vaarnes og bodde der nogen aar; flyttet saa tilbake til Var, se
nedenfor. Ola døde paa Ask 1762.
Kristen Jesperssøn var her nogen aar;
kom vist fra Fekja, men faren Jesper Anderssøn var fra Vestre
Hvaal. Kristen var g. m. Idde Olsdatter fra Skarpeborge som døde
1744. Kristen egtet saa en enke i Rakkevik og flyttet dit.
Efterpaa gav et par brukere kortere
gjesteroller. Men 1750 blev Vestre Var selveiergods, og dermed begynder en
ny bolk i gaardens historie.
|
Lars Ingebretssøn ca. 1675-1705, søn
efter nysnævnte Ingeborg og bror av Ola (se bolken tilhøire). De to
brødrene levde dessverre usams og drev med at stevne hinanden til tinge. Vi
har ikke skifte efter Lars. Se følgende.
Per Larssøn ca. 1705-45, rimeligvis
søn av forrige; skal være født omkr. 1670, døde 1754, 85 aar. Først gift
m. Idde Mikkelsdatter som døde 1715; anden hustru hette vist Gunhild
Persdatter, døde 1756, 79 aar. Per sammen med grannen Ola Anderssøn kjøpte
1722 Var av sogneprest Bagge for 180 spd., men solgte merkelig nok allerede
aaret efter gaarden med bare 20 dalers fortjeneste til overinspektør Peter
Clausen som straks overdrog den til greven. Per var spillemand, hadde
bevilling til sammen med Hans Henrikssøn Lunden at spille i gjestebud
prestegjeldet rundt. Syv barn nævnes (tre og fire): 1. Lars Perssøn,
f. ca. 1705, efterlot sig ikke ætlinger. 2. Mikkel Perssøn (en datter Idde
var g. m. Hans Tolvssøn Nedre Haug, Tjømø). 3. Jørgen Perssøn, se
Grytingen. - 4. Halvor Perssøn, se nedenfor. 5. Ivar Perssøn, g. m. Kari
Olsdatter; var en tid paa Vadum. 6. Nils, forsvinder. 7. Hans Perssøn,
bodde en tid i Kongell, døde i Sjuerød; g. m. Kari Hermansdatter (om sønnen
Søren Hanssøn, se Melsomvik).
Halvor Perssøn ca. 1745-67, søn av
ovenfor omtalte Per Larssøn og født omkr. 1716. Gift 1741 m. Ingeborg
Jespersdatter, datter av Jesper Anderssøn Fekja. Halvor begyndte med bygsel
paa halve gaarden, men da greven 1750 solgte strøgodset sit ved auktion,
kjøpte Halvor hele Var for 280 rdl.; betalte 90 daler kontant, laante 190 i
Oslo hospitalkasse. Han hadde dog vanskelig for at greie sig; solgte 1756
halve gaarden til Per Olssøn; baade Halvor og Per maatte 1766 betale en
dugelig odelsløsning til grevens søn, og aaret efter avstod Halvor
restparten sin av gaarden til nysnævnte Per for 800 daler (jordprisene fløi
i disse aar op). Efterpaa bygslet Halvor halve Mellem-Hvaal som han drev
1767-75. - Av barn omtales: 1. Jesper Halvorssøn, f. 1746, egtet 1780 Maren
Katrine Johannesdatter (datter av lensmand Johannes Wulf); bodde som
husmandsfolk først paa Vestgaarden, siden paa Kleppan. 2. Idde, egtet Per
Olssøn, se nedenfor. 3. Kristoffer, døde 1770, 20 aar. 4. Per Halvorssøn,
f. 1754, egtet 92 Idde Kristoffersdatter, bodde i Domsbru.
Per Olssøn 1756-89. Han var født ved
lag 1723 og søn av Ola Anderssøn, omtalt ovenfor som bygselmand her. Sammen
med sin far var han en tid paa Vaarnes, men kjøpte saa 1756 halve Var, og
1767 resten. Ved et skifte 1778 takseres gaarden for 1040 rdl., men den
kostet ham adskillig mer, og med aarene gik Per sterkt tilagters. Han døde
1789. Gift 1. 1750 m. Helvig Hermansdatter Tangen, døde 1778, 52 aar;
2. 1778 m. Idde Halvorsdatter her fra Var, f. 1749. - Fire barn, to med
hver hustru: 1. Hans Perssøn d. ældre, se nedenfor. 2. Gunhild Persdatter,
f. 1755, egtet 79 Kristen Jakobssøn fra Engø i Sandeherred (de bodde en tid
tilhuse paa Var, flyttet til Skravestadeie; 1801 bor Gunhild som enke hos
broren paa Var). - 3. Hans Perssøn d. yngre, se nedenfor. 4. Mari
Persdatter, f. 1786, egtet 1811 Ola Borgerssøn Mellem-Fen.
Per Olssøns enke Idde sat nogen aar med
mesteparten av gaarden; giftet sig 1795 m. Hans Torkelssøn Søndre Fen,
flyttet snart dit.
Hans Perssøn d. ældre ca. 1780-1814,
hadde i førstningen bare en part, kom efterhvert til at eie mesteparten av
gaarden, men brukte bare halvdelen. Født 1752, døde 1814; gift 1777
m. Dorte Jespersdatter fra Haugan, overlevde manden til 1838, da 80
aar. Syv av barna vokste op: 1. Anne Maria, f. 1777, egtet Kristen
Helgesen. 2. Helvig, f. 1780, egtet 1803 Hans Kristofferssøn, se
Domsbru. 3. Petronelle, f. 1791, egtet 1811 Tomas O. Vold, se
Domsbru. 4. Jesper Hansen, f. 1796, se bruk 4 nedenfor. 5. Kristen Hansen,
se bruk 3. 6. Herman Hansen, f. 1799, egtet 1826 Marte Maria Petersdatter
fra Tønsberg; bodde tilhuse paa Var hvor hustruen døde 1863, Herman
1864. 7. Ingeborg Maria, f. 1804, egtet 1831 Hans Guttormsen Fekja.
|
Nordre halvdel av gaarden fra omkring 1800.
Bruk 1 (1/4 av gaarden).
Kristen Helgessøn 1798-1826, kjøpte
bruket av sin svigerfar, Hans Persen d. ældre. Døde 1826. Gift 1798 m. Anne
Maria Hansdatter, født paa Var 1777, levde til 1868, blev over 90. - Otte
barn: 1. Helge Kristensen, se nedenfor. 2. Hans Kristensen, f. 1800, egtet
1828 Karen Anne Jespersdatter Haugan. 3. Gunhild, f. 1803, egtet 1829
Kristoffer Jespersen Haugan, bodde paa Storevar. 4. Peter Kristensen, kom
til Mellem-Fen. 5. Andreas Kristensen, se Klaastad. 6. Anne Dortea, egtet
37 Mikkel Nilsen Fen. 7. Jakob Kristensen, f. 1814, se Østre
Kile. 8. Kristine Maria, f. 1820, egtet 49 Olaves Jansen Fen.
Helge Kristensen 1827-50, var født
1799, døde 1850. Gift 1829 m. Karen Anne Hansdatter Sjuestok, f. 1806,
overlevde længe manden. Ved skiftet 1850 takseres jordveien for 1000 spd. -
Syv barn: 1. Kristine Amamlia, f. 1829, egtet 52 Martin Larsen Haugan
(senere paa Bergan). 2. Hans Helgesen, f. 32, se Nordre Fen. 3. Trine
Andrine, f. 34. 4. Kristen Helgesen, f. 37, døde unde sjøreis til Søderhamn
i Sverige 1861. 5. Henrik Arnt Helgesen, f. 41, egtet 66 Kristiane Amalia
Rasmusdatter Vestre Borge. 6. Andrea Matilde, f. 45, egtet Kristian Hansen
Bergan (i Shd.). 7. Andreas Helgesen, f. 48, fik 76 skjøte paa jordveien;
var g. m. Maren Indiane Andersen. Andreas solgte 1881 fra parten
Domsbru til Hans Kristoffersen.
Bruk 2 (1/4 av g.).
Hans Perssøn d. yngre 1798-1825, var
halvbror til Hans Perssøn d. ældre og født paa Var 1780. Kjøpte bruket 1798
av sin stedfar, Hans Torkelssøn Fen, men solgte det 1825 og flyttet til
Søndre Fen, vil bli nærmere omtalt der. Hustruen Anne Borgersdatter var fra
Mellem-Fen.
Kristoffer Torstensen 1825-55, kjøpte
gaarden, var født paa Bergan i Skjee 1782 (forældrene bodde senere paa
Gravdal i Arendal). Gift Kristine Larsdatter. Kristoffer døde 1855;
hustruen 1858, 64 aar. Barn født paa Var: 1. Tolleiv, f. 1826. 2. Lovise
Henriette, f. 1828, eget 55 Eilert Hermansen; fik 1/4 av bruket. 3. Lars
Kristoffersen, f. 1830, overtok halve bruket, men solgte straks parten til
Hans Kristian Jespersen. 4. Peter Nikolai, døde 24 aar gl. 5. Hans
Kristoffersen, f. 1834, egtet 66 Kristiane Kristensdatter; overtok 1/4 av
bruket. 6. Karl Fredrik, f. 1837.
Søndre halvdel fra omkring 1800.
Hans Perssøn d. ældre hadde som bruk halve
Var ca. 1780-1814.
Bruk 3 (ca. 1/4 av g.).
Hans Perssøns enke, Dorte, 1814-20.
Kristen Hansen 1820-65, tok ved efter
moren. Han var født 1796. Gift 1820 m. Petronelle Andersdatter, f. 1794 i
Oslebakke. - Seks barn: 1. Trina Dortea, f. 1821, egtet 52 Hans Andersen
Praten. 2. Hans Kristensen, f. 1824, kom til Storevar. 3. Andreas
Kristensen, f. 1826, egtet 48 Maren Sibille Andersdatter Praten; de fik
1865 en mindre part av Var. 4. Helene Matea, f. 29, egtet 54 Matias
Gulliksen Holtet. 5. Didrik Kristensen, f. 34, egtet 62 Helene Maria
Olsdatter Storevar; overtok Var efter forældrene. 6. Kristiane, f. 37,
egtet 66 Hans Kristoffersen (søn av Kristoffer Torstensen).
Bruk 4 (ca. 1/4 av g.).
Jesper Hansen 1813-1870, fik 1813
skjøte av faren. Født 1794; gift 1816 m. Grete Sofia Amundsdatter fra
Nordre Kverne, f. 1798. Av ni barn levde seks over barneaarene: 1. Andreas
Jespersen, f. 1823, blev skipper, døde ugift 1863, 40 aar. 2. Hans Kristian
Jespersen, f. 1827, egtet 53 Olea Andersdatter Praten. 3. Anne Dortea,
f. 33. 4. Ditman Jespersen, f. 36, egtet 64 Anne Margreta Matiasdatter
Fen. 5. Anne Helene, f. 41, egtet 70 Søren Kristian Olavessen fra
Tønsberg. 6. Johan Peter, døde 1861, knapt 17 aar.
Jesper delte efter hustruens død 1869
jordveien mellem sønnene Hans Kristian og Ditman.
Domsbru er en meget gammel plass under
Vestre Var; omtales allerede som bebodd 1645, sies da nylig
opryddet. Navnet skrives i 1645, 1668 og siden som regel Domsbroe (i
matriklen 1723 feilagtig Dombs Engen, i de nyeste matrikler likeledes feil
Donsbru). De sprogkyndige sætter navnet i forbindelse med gaardnanvet
Domsengen i Sem, men finder ingen sikker forklaring av disse to navn.
Husmanden Anders Domsbroe nævnes 1645, og ned
gjennom tiden hører vi om en mængde familier her, ofte flere ad gangen,
gjerne haandverkere i 1700-tallet, men i 1800-aarene bodde det ogsaa
skippere her.
Straks efter 1800 blev Domsbru
delt. Halvdelen blev liggende under bruk 1; restparten fik 1805 i særskilt
skyld 9 smørmærker. Sidstnævnte del kjøptes 1813 av Tomas Olsen Vold (om
ham se Melsomvik), og han bodde her til forbi 1830, da han flyttet til
Melsomvik. Domsbru blev solgt ved auktion til skipper Kristen Andersen fra
Kleppan, gift med Kristiane Berg fra Veien. Efter Kristens død 1847 egtet
hun nogen aar senere Andreas Andersen fra Husum. Han blev enkemand 1862,
avhændet 1868 bruket til Kristen Andersen, ogsaa fra Husum, og han solgte
allerede 1870 til skipper Anton Nilsen som 73 skjøter eiendommen til Hans
Olsen Freberg.
4. Lillevar.
Den mindste av Var-gaardene. I de ældste
mandtal er skylden bare 5 linspund malt (1/2 ødegaard); hertil laa et litet
jordstykke med en særskyld av 3 høns. Ved matrikuleringen 1668 fik Lillevar
med jordstykket til fuld ødegaardsskyld: 10 linspund tunge; stod til 1838.
Eiere.
I slutten av middelaldren eide Sankt Olavsklostret i Tunsberg baade
Lillevar og jordstykket. Klostret var
ikke eier ca. 1400, maa ha
blit det senere. Kronen tok saa gaarden ved reformationen; hadde den til
1659, da den pantsatte Lillevar til Kristen Madssøn i Tunsberg, og løste
den aldrig ind. Ved lag 1690 kjøpte Peder Wulf paa Melsom Lillevar av
Tunsbergmanden Jakob Akselssøn, og ca. 1728 solgte Peder Wulf's arvinger
gaarden til brukeren. Siden selveiergods.
Hvad de fødde; høiavling;
saadde. |
|
Hester |
kuer |
ungfæ |
sauer |
høilass |
saadde. |
1657 |
2 |
5 |
3 |
4 |
- |
- |
1668 |
1 |
5 |
3 |
4 |
20 |
5 tøndesaa akerjord, 1 tøndesaa brak. |
1723 |
1 |
6 |
- |
4 |
16 |
6 td. havre, 1/8 td. blandkorn, 1/16 td. hvete. |
1803 |
1 |
4 |
- |
- |
- |
4 tønder. |
1820 |
1 |
3 |
- |
- |
- |
3 tønder. |
1835 |
1 |
5 |
- |
4 |
- |
4 t. havre, 1/4 hvete, 3/4 byg, 3 t. poteter. |
1865 |
1 |
9 |
- |
5 |
- |
6 t. havre, 3/16 hvete, 1 1/4 rug, 3/4 byg, 5
t. pot. |
Andre oplysninger.
1668. Skog bare til ved og gjerder. Ikke mer jord at rydde, men mangler
humlehage.
- 1723. Næsten ikke skog. Maatelig jord. Meget gode hus og gjerder;
maatelig aker og eng. Daarlig havnegang saa kreaturene svelter. Brukeren
klager over at Ola Mellem Hvaal med magt vil tvinge til sig et stykke eng
som ligger paa den andre siden av elven og hører under Lillevar.
- 1803. Ikke nok skog til gjerdefang og brænde. Har havnegang.
- 1820. Skog til ved og gjerdefang. Slet havnegang. God jord. Er i maatelig
drift.
Brukere.
Per 1593 og frem til ca. 1615. - Mons
ca. 1615-45. - Sønnen Klaus Monssøn ca. 1640-75 (først sammen med faren,
saa med Anders Mauritssøn, tilslut alene). - Per Klaussøn, søn av forrige,
ca. 1675-1715, paa slutten sammen med en Lars. - Jørgen Larssøn
ca. 1718-27, var fra Hørdalen, flyttet til Helgerød (se der). Var sidste
leilænding.
Nils Hanssøn 1727-38, første selveier
her, eide ogsaa halve Bærevar-Lunden. Nils som døde 1738, 54 aar, var fra
Brøholt; gift a) 1727 m. Helvig Andersdatter fra Vestre Hvaal, døde 1729;
b) 1730 m. Mari Nilsdatter fra Fen. - Av Nils's barn vokste op Helvig's søn
Per Nilssøn, men han døde i 20-aars alder 1748.
Søren Hanssøn 1739-60, egtet enken
Mari. Han kom fra Møkkenes i Skjee og var i 60 aars alder. Da Mari døde
1759, maatte gamle Søren se at faa avhændet gaarden. Han solgte til en av
Nils Hanssøns skyldfolk, Jesper Sjuestok, for 256 rdl., men Jesper vilde
ikke flytte hit, skjøter derfor straks gaarden til
Lars Jenssøn, 1761-69; maatte betale
500, men fik igjen 750. Lars har vi før truffet paa Bærevar og i Melsomvik;
nu flyttet han til Solberg.
Sven Mikkelssøn 1769-82, var ogsaa fra
Møkkenes, flyttet tilbake.
Anders Olssøn 1782-1806, kjøpte
Lillevar for 780 rdl. (hadde en kort tid gaarden sammen med broren
Ivar). Anders var fra Rove og født 1759; døde 1807. Ved skiftet ser vi han
hadde skaffet sig part i en gammel Nøtterø-brig, Emanuel, men hans bo stod
ellers daarlig. Gift 1786 m. Berte Rasmusdatter fra Vennerød, f. 1768, døde
1811. - Av seks barn rak tre over barneaarene: 1. Olea Andersdatter,
f. 1789, egtet 1815 Hans Hansen, se Grytingen. 2. Hans Andersen, se
nedenfor. 3. Anne, f. 1793, levde ugift, naadde høi alder.
Hans Andersen 1811-1859, var født
1791, døde 1859. Gift 1820 m. Anne Helvig Abrahamsdatter, datter av Abraham
Larsen Haugan; hun overlevde manden længe utover. Ved skiftet efter Hans
Lillevar 1859 var boet gjældfrit; gaarden takseres for 3900 spd. - Ni barn:
1. Berte Andrea Hansdatter, f. 1820, levde ugift. 2. Abraham Hansen,
f. 1822, se nedenfor. 3. Maren, f. 1824, egtet 57 Lars Johan Hansen
Skjelbrei i Høijord. 4. Rasmus Hansen, f. 1826, se nedenfor. 5. Lovise
Hansdatter, f. 1828, egtet 57 Ola Andersen Nedre Husum. 6. Hella Andrine,
levde ugift. 7. Olaves Hansen, f. 1833, blev skipper; egtet 1865 Anne Maria
Nilsdatter Bærevar, da enke efter Karl Kristian Hansen Raastad; bodde paa
Kleppan. 8. Amalia Hansen, f. 1827, levde ugift. 9. Lars Hansen, f. 1840,
blev lærer.
Jordveien blev 1859 utlagt sønnene Abraham
Hansen og Rasmus Hansen. De blev boende her en mandsalder; solgte 1890
eiendommen til sersjant L. M. Aas.